– Vårens konflikt i staten og følgekonflikt i kommunene setter et stort spørsmålstegn ved hele forhandlingsstrukturen i offentlig sektor. Det må noen sette seg ned og snakke sammen om, slår LO-leder Roar Flåthen fast overfor Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Det skal være en utbredt oppfatning i LO at årets lønnsoppgjør avslørte utfordringer i forhandlingssystemet i offentlig sektor.

• Les også: Full ordkrig om lønnsoppgjøret

• Les også: – Industrien må sette lønnstaket

• Les også: – Bakkes kritikk bommer

– Det ble en overraskende konflikt, og jeg mener fortsatt at streiken både var unødvendig og kunne vært unngått, sier Flåthen, som nå spår en større debatt om hvorvidt det kun skal være én offentlig arbeidsgiverorganisasjon. Dette har man blant annet ønsket lenge i det mektige Fagforbundet. LO-lederen understreker at LO ikke har konkludert, men på LO-kongressen neste vår blir saken garantert tatt opp. Hva som blir vedtaket vites ikke, men økt tariffpolitisk styrke er uansett målet.

Statsminister og partileder Jens Stoltenberg (Ap) har invitert partene til et møte i august, og her skal man diskutere hva som gikk galt i offentlig sektor under vårens lønnsoppgjør.

– Min klare anbefaling til partene i staten, uavhengig av møtet med Jens, er at de til høsten må sette seg ned og gå gjennom alle elementene i dette. De må tørre å diskutere både utgangspunktet for forhandlingene og hva som skal være rammene sammenlignet med frontfaget i industrien. Hvis de ikke kan bli enige utenom tariffoppgjør, er det dømt til å mislykkes. Staten har en soleklar utfordring på arbeidsgiversiden, og det har ofte vært endringer. Vi trenger en mer synlig arbeidsgiverrolle. I KS-området har det vært bedre dialog, mener Flåthen.

• Les også: Spår enda høyere lønnsvekst

• Les også: Riset klart bak speilet

En felles offentlig arbeidsgiverforening ble særlig diskutert på 1990-tallet, men siden den gang har kommunene og staten utviklet seg i ulike retninger med henholdsvis minstelønnsavtale og regulativlønnssystem. I tillegg har man Spekter-området, med offentlige virksomheter som har blitt fristilt eller fått en annen tilknytning til myndighetene.

LO-lederen vil på det kommende møtet med statsministeren kreve at frontfagsmodellen og en felles forståelse av den skal styrkes. Mye av stridens kjerne under lønnsoppgjøret i staten var nemlig hvordan frontfaget skal defineres. Frontfagsmodellen innebærer at konkurranseutsatt industri setter rammene for også andre grupper i norske lønnsoppgjør.

• Les også: Pappaperm som gulrot

Det er lønnssnittet av operatører og arbeidere på den ene siden og ingeniører og funksjonærer på den andre siden i industrien som har vært brukt som utgangspunkt for frontfaget de siste ti årene. Flåthen understreker at dette har ført til god og lik lønnsutvikling for alle de store gruppene.

I år justerte regjeringen den forventede lønnsveksten for industrien ned midt under lønnsoppgjøret. Samtidig vil grupper i det offentlige, blant annet Unio, vekte seg sterkere inn mot de mer høytlønnede funksjonærene i industrien.

– Regjeringen provoserte med en veldig lav prognose for lønnsutviklingen. Samtidig kan vi ikke nå begynne å definere frontfaget hver for oss, når det har fungert så bra i mange år. Denne løypa skal vi gå opp igjen, for vi kan ikke risikere at frontfaget mister legitimitet, avrunder Flåthen (ANB).