...
Sevdalin Radev (42) skrev under på en ulovlig arbeidskontrakt. - Mange som kommer hit for å jobbe vet ikke hvilke rettigheter de har, mener han. Foto: Magne Turøy, BA

Nektet overtids-betaling

Det er ikke uvanlig at at utenlandske arbeidere har ulovlige vilkår i kontraktene sine, ifølge Arbeidstilsynet.

Publisert 20.07.2012 kl 09:45 Oppdatert 20.07.2012 kl 09:47

Tips en venn på e-post:

www.siste.no Se alle stillinger (688)





[BA] Sevdalin Radev (42) fra Bulgaria kom til Bergen i 2009 for å jobbe.

De siste månedene har han jobbet for Kero Invest AS.

I arbeidskontrakten, som er signert av daglig leder Kenneth Hansen, står det svart på hvitt at «Det ytes ikke særskilt godtgjørelse for arbeid som utføres utenfor ordinær arbeidstid».

– Spekulerer i å være treg

– Formuleringen er tatt med i kontrakten for å presisere overfor de ansatte at det ikke er ønskelig med overtidsarbeid. Det hender folk spekulerer i å være trege, for å kunne skrive overtidstimer, det tolererer vi ikke, sier daglig leder Kenneth Hansen, i Kero Invest.

Han innser likevel at formuleringen er uheldig.

– Vi vil sette oss ned med advokaten vår, for å se på hvordan vi kan omformulere dette, sier han til ba.no.

Ifølge senioringeniør i Arbeidstilsynet Vestlandet, Vigleik Juvik, er ikke Sevdalin alene.

– Det er ikke uvanlig. Overtidsbetalingen er lovbestemt. Det spiller for så vidt ingen rolle om det er nevnt i arbeidsavtalen, eller ikke. Men teksten er villedende, og kan få arbeidstaker til å tro at den ikke har krav på overtidstillegg, sier han til BA.


– Jobbet ikke overtid

Sevdalin Radev sier han, og flere andre ansatte i firmaet, jobbet nærmere 55 timer i uken.

Hansen hevder det ikke stemmer at ansatte jobber overtid.

– Vi er et lite selskap, som er avhengig av effektivitet for å fungere. Vi jobber med et prosjekt av gangen, og har ikke press på oss om at vi må være ferdig innen en viss tid, sier han til BA.

Sevdalin sier imidlertid at de ansatte ble truet til å jobbe ekstra, både på hverdager og lørdager.

– Hvis vi prøvde å nekte, sa de at vi ikke fikk jobbe i det hele tatt.

Dette tar Hansen sterk avstand fra.

– Vi anser oss selv som profesjonelle, og prøver å opptre så ryddig som mulig. Dette er langt fra slik vi gjør ting Kero Invest, avslutter han.


Mister rettighetene

Arbeidstilsynet ønsker ikke å kommentere Sevdalins sak spesielt, men uttaler seg på generelt grunnlag.

Juvik påpeker at det er viktig å skille mellom de som er ansatt hos norske virksomheter og de som kommer til Norge via virksomheter i hjemlandet, når man snakker om arbeidsforholdene for utenlandske arbeidere i byggebransjen i Bergen.

– I norske virksomheter er det vanligvis ordnede forhold. For de utenlandske er det mer vanlig med manglende dokumentasjon på lønn og arbeidstid, samt mangefulle arbeidsavtaler. Disse virksomhetene opererer ofte «svart», sier han.

Dersom man har arbeidet for en av disse, har man ingen rettigheter om det skjer en ulykke eller lignende, opplyser Juvik.


– Mange utfordringer

Sevdalin sier han har oppsøkt politi og advokater for å fortelle sin historie.

Han vil ha det han mener er elendige forhold frem i lyset.

– Mange som kommer hit for å jobbe vet ikke hvilke rettigheter de har. Det handler om rettferdighet. Jeg snakker for alle de som jobber i Norge. Dette er et stort problem, og mange arbeidere i Bergen jobber under stort psykisk press.

Juvik, som kommenterer på generelt grunnlag, mener den største utfordringene for utenlandske arbeidstakere er at de er prisgitt arbeidsgiverens moral.

– De får ofte oppdrag som er kortere enn et halvt år. Det gjør det vanskelig å hevde sin rett her i Norge om problemer i forhold til lønns- og arbeidsvilkår oppstår.

Juvik mener også det skaper vanskeligheter at mange ikke har et felles språk med arbeidsgiver.

– Språkkunnskap er helt nødvendig for at arbeidstakerne skal ha mulighet til bedre sin egen situasjon gjennom ansettelser i Norge, avslutter han.