...
Har du fått fakturaer for varer du ikke har bestilt? Da bør du heller ikke betale! Foto: Terje Pedersen, ANB (ill. foto)

Falske fakturaer

Oslo (ANB): Hva gjør du når det dukker opp betalingskrav for noe du aldri har kjøpt? Her finner du svaret!

Publisert 03.05.2012 kl 13:46 Oppdatert 07.05.2012 kl 08:17

Tips en venn på e-post:

www.siste.no Se alle stillinger (662)





Har din bedrift opplevd å motta ferdig utfylte fakturaer med krav om betaling, uten at det som faktureres noen gang er bestilt? Kanskje ikke engang varen eller tjenesten er mottatt?

Når slike fakturaer utstedes uten at det på forhånd forligger avtale om kjøp og salg, kaller vi det negativt salg eller fakturabedrageri.

Negativt salg

Det er ingen tvil om at du i henhold til gjeldende rett ikke er forpliktet til å betale for varer eller tjenester som du ikke på forhånd har bestilt. Dette gjelder enten du er næringsdrivende eller forbruker.

Et relativt vanlig tilfelle er at bedriften mottar faktura for en vare eller tjeneste som verken er bestilt eller levert. Ofte er tjenesten også fiktiv, for eksempel oppføring av firmanavn i kataloger som ikke er utgitt. Det er dette som kalles fakturabedrageri.

Negativt salg er tilfelle der det ikke foreligger noen avtale, men likevel påbegynnes levering av en vare eller tjeneste som det deretter kreves betaling for.

Felles for begge situasjonene er at den ene part (selgeren) uten grunnlag krever betaling fra den andre. Dette er forbudt og din bedrift er ikke forpliktet til å betale.

Bindende avtale

Utgangspunktet er at en muntlig avtale er vel så bindende som en skriftlig, og kan for eksempel inngås over telefon. Som regel vil dermed fakturautsteder anføre at det foreligger en muntlig avtale, gjerne inngått med en av dine ansatte pr. telefon.

For at det skal foreligge en bindende avtale, må det imidlertid foreligge et tilbud fra den ene part og en aksept av tilbudet fra den andre part.

Bevisbyrden for at tilbud og aksept foreligger – altså at det foreligger bindende avtale – ligger hos den part som påstår at så er tilfelle.

Det er følgelig det selskap som utsteder fakturaene og krever vederlag som må bevise at det foreligger bindende avtale om salg og kjøp av den konkrete varen eller tjenesten.

Der det verken foreligger skriftlige kontrakter, oppdragsbekreftelser eller for eksempel opptak av telefonsamtaler, har selskapet ikke oppfylt sin bevisbyrde, og man kan legge til grunn at avtale ikke er inngått.

For det første anbefales det at den utstedte fakturaen ikke betales. Man er rettslig sett ikke forpliktet til å betale, og det blir trolig mer problematisk å få pengene tilbake enn å bestride det opprinnelige kravet.

Videre bør man varsle selskapet, eller eventuelt det selskapet som har overtatt innkrevingen, og bestride kravet overfor dem.

Dette vil motvirke at kravet inndrives via inkasso, da det er i strid med lovens krav til «god inkassoskikk» å foreta inkasso av en fordring som er bestridt.

Hvis man til tross for et slikt brev fortsetter å motta purringer eller lignende, anbefales det at man enten oppsøker advokat eller går direkte til politiet og anmelder selgeren.

Du kan lese mer om negativt salg og fakturabedrageri her. (ANB)

Denne artikkelen er levert av Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund ANS