Det blir stadig mer nei-mat

Av

Interessen for mat og sunt kosthold har medført en positiv endring i folks spisevaner.

Det som pleide å være et klassisk, sunt måltid er blitt en haug nei-mat i manges øyne.

Det som pleide å være et klassisk, sunt måltid er blitt en haug nei-mat i manges øyne. (Foto: )

DEL

Forsker Annechen Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har samlet tilgjengelig materiale om norske matvaner i en ny studie. Mye har endret seg de siste 10-15 årene:

- Jeg er gledelig overrasket over de endringene vi ser i nordmenns interesse for mat. Det er selvsagt bra at folk vil spise sunnere, men vi ser en tendens til at det tipper rundt og fører til et anstrengt forhold til mat, sier hun til NTB.

- Vi ønsker å spise sunt og riktig, og stadig flere er på dietter som gjør det enklere å velge bort enkelte matvarer og ingredienser. Vi ser blant annet at listene over nei-ingredienser og nei-mat stadig blir lengre.

Studien «Mat, måltid og moral» viser at stadig flere sier at de ønsker å bruke ferske råvarer og lage maten helt fra bunnen av, og særlig positivt er det hvis de har hentet maten direkte fra naturen. Det medfører at mat hentet fra utlandet, masseprodusert mat, oppdrettsfisk, råvarer fra frysedisken, ferdigretter og halvfabrikatene havner på nei-lista hos mange.

- Konsekvensen av dette er at for mange er forholdet til mat blitt mer anstrengt. Listene over nei-ingredienser og nei-mat blir bare lengre, sier Bugge.

Produkter som for en generasjon siden ble sett på som sunne og viktige i norsk kosthold, som poteter, brød, melk og margarin, blir sett på med skepsis. På nei-listene til mange ligger også ingredienser som gluten, soya, smaksforsterkere, sukker og salt.

Nordmenn er over tid blitt mye flinkere til å spise frukt og grønnsaker, særlig frukt, nøtter og bær.

Nordmenn er over tid blitt mye flinkere til å spise frukt og grønnsaker, særlig frukt, nøtter og bær. (Foto: )

- Det er ikke mangel på eksperter som forteller oss om det nyeste av for eksempel dietter og produkter. Budskapene som møter oss er ofte bygget på motstridende teorier og oppfatninger. Det kan bli forvirrende, og folk legger ned mye tid, penger og ressurser i mat og måltider, sier Bugge.

Rapporten presenterer både spørreundersøkelser og salgsstatistikk som tydelig viser hvordan svært mange har lagt om kostholdet og synet på måltider radikalt på noen få tiår. Fra å være en nasjon storkonsumenter av sukkerholdig brus og ferdigmat, har det blitt status å spise sunnere enn sunnest i Norge:

- Da jeg begynte å jobbe med problemstillinger knyttet til mat på 1990-tallet, var det en utbredt oppfatning at det sto dårlig til med nordmenns matvaner. Vi hadde verken tid, kunnskap eller interesse. Vi hadde også det jeg vil kalle lav matkulturell selvfølelse, sier Bugge.

Så fikk mat en stadig mer sentral rolle i å oppnå ettertraktede verdier som sunnhet, slankhet og skjønnhet.

- Jeg har aldri kunnet drømme om at temaet mat skulle få så mye oppmerksomhet som det får i dag. Selv om det å ha et sunt kosthold alltid har vært et tema, har opptattheten av dette eskalert gjennom 2000-tallet. Vi har fått betydelig mer selvtillit hva angår nordiske råvarer, ingredienser og matretter. Mye takket være skandinaviske stjernekokkers suksess på den gastronomiske verdensscenen har interessen for norsk og lokal mat økt. (ANB-NTB)

Fakta om nei-mat og ja-mat

* Tross mange ulike og ofte motstridende kostholdsråd deler svært mange samme oppfatning av hvilke råvarer og mattyper man bør prioritere eller unngå. Det viser en ny studie om norske matvaner utført av forsker Annechen Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

* På nei-lista står blant annet kjøtt, oppdrettsfisk, fastfood, konvensjonelt kosthold, importert, kunstig, storskala, bur, aspartam, ferdigmat, lyst brød, ekstravaganse, gluten/hvetemel, sukker, karbohydrater og palmeolje/transfett

* På ja-lista inngår grønnsaker, villfisk, slow food, fairtrade, økologisk, norsk, naturlig, autentisk, småskala, frittgående, stevia, hjemmelaget, grovt brød, restemat, måtehold, kortreist, ekte italiensk, egenproduksjon, spelt, sukkerfritt, protein, fiber, raps- eller olivenolje.

(Kilde: «Mat, måltider og moral», SIFO 2015) (ANB-NTB)

Artikkeltags