Det er sjelden strømmen går

Av

Men dårlig vær har ført til flere feil enn vanlig i strømnettet de siste årene.

Norge har krevende værforhold. Likevel fører ikke nødvendigvis voldsomt vær til flere strømbrudd.

Norge har krevende værforhold. Likevel fører ikke nødvendigvis voldsomt vær til flere strømbrudd. (Foto: )

DEL

Den tendensen har fortsatt i første halvår i år. Til tross for dette er det sjelden strømmen går.

En rapport fra Statnett viser et økende antall driftsforstyrrelser i strømnettet de siste ti årene. D

De første seks månedene i år registrerte Statnett 194 driftforstyrrelser i sentralnettet, som er riksveien i strømforsyningen. I fjor var det totalt 284 driftsforstyrrelser. Det er det høyeste antallet Statnett har målt de siste ti årene.

– Årsaken til økningen er mer ekstremvær. De siste årene har vi hatt mange kraftige vinterstormer. Om sommeren er det som regel stor lynaktivitet som skaper mest problemer, sier Jørn Heggset, senioringeniør i avdelingen for feilanalyse i Statnett.

Det er særlig én storm som er skyld i mye av økningen hittil i år.

Ekstremvær fører til forstyrrelser i strømnettet.

Ekstremvær fører til forstyrrelser i strømnettet. (Foto: )

 

– Stormen Nina, som herjet kysten av Sør-Norge i januar, sto for godt over halvparten av driftsforstyrrelsene i første halvår. Driftsforstyrrelsene betyr i denne sammenhengen at en komponent i kraftsystemet kobles automatisk ut på grunn av en feil, sier Heggset til det oppdragsfinansierte nyhetsbyrået Newswire.

Kun 14 av driftsforstyrrelsene i sentralnettet førte til strømbrudd som folk flest merket noe til.

– Antallet forbigående kortslutninger på luftledninger har økt, mens det er færre strømbrudd takket være alternative forsyningsveier og et avansert styringssystem som automatisk kobler inn en ledning etter feil, uttaler Heggset.

Været skapte store utfordringer for Statnett i 2014. Rekordhøy lynaktivitet og mye vind førte til at det var mer enn dobbelt så mange driftsforstyrrelser som i 2010, og flere enn i 2011 da ekstremværet Dagmar herjet på slutten av året.

Rekordhøy lynaktivitet og mye vind førte til at det var mer enn dobbelt så mange driftsforstyrrelser i 2014 som i 2010.

Rekordhøy lynaktivitet og mye vind førte til at det var mer enn dobbelt så mange driftsforstyrrelser i 2014 som i 2010. (Foto: )

 

– Når man ser på hele fjoråret, var strømmen sjelden borte på grunn av feil i sentralnettet. Ved å se på mengden «ikke levert strøm» får Statnett oversikt over konsekvensene av strømbrudd, forklarer Heggset.

Opplever man at strømmen går, er det mest sannsynlig forårsaket av en feil i det lokale distribusjonsnettet. Det vil si det nettet som er nærmest kundene.

– De lokale nettene, som ofte ligger lavere i terrenget, er mer utsatt for skader fra busker og trær, fugler og dyr. I tillegg er det få eller ingen alternative forsyningsveier i de lokale nettene. Da tar det også lengre tid å få gjenopprettet strømforsyningen etter feil, sier han.

Også når det gjelder det totale strømnettet i Norge, inkludert regionale nett, har det blitt flere driftsforstyrrelser. Mens det i 2005 ble registrert 787 forstyrrelser, ble det i 2014 registrert 1.239 driftsforstyrrelser i sentralnettet og regionalnettet. Regionalnettet forsyner et større område, for eksempel et fylke, og ligger mellom sentralnettet og distribusjonsnettet.

– Antall driftsforstyrrelser i distribusjonsnettet lå på et normalt nivå i fjor. Det vil si rundt 10.000 driftsforstyrrelser, sier Heggset.

Ifølge Statnett har det norske strømnettet en leveringspålitelighet på 99,98 prosent i et normalår.

– Det norske nettet er et av de bedre sammenliknet med utenlandske strømnett, spesielt når man tar i betraktning at Norge har et tøft klima og en ulendt geografi. Likevel er det er etterslep på vedlikehold på distribusjonsnettene, sier avdelingsdirektør Torbjørn Hoffstad i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Utfordringene med strømtilførselen er annerledes enn for bare ti år siden.

Det er blant annet den store økningen i antall elbiler som gjør at utfordringene med strømtilførselen er annerledes enn for bare ti år siden.

Det er blant annet den store økningen i antall elbiler som gjør at utfordringene med strømtilførselen er annerledes enn for bare ti år siden. (Foto: )

 

– El-biler, induksjonstopper, varmtvannsberedere med hurtigvarmere og andre strømkrevende produkter, bruker så mye energi at det i dag kan være begrenset strømkapasitet i de periodene på dagen det brukes mest strøm. De fleste distribusjonsnett er heller ikke laget for å føre så mye strøm samtidig, påpeker Hoffstad.

Han mener at det i framtiden bør satses mer på nødstrøm og reservekraft for å forhindre at det oppstår farlige situasjoner ved strømbrudd.

  • Les også: Lite lys og lite varme

Statnett er nå i gang med tidenes største opprustning av sentralnettet, og kostnadene er beregnet til 40-55 milliarder de neste fem årene. (ANB)

Artikkeltags