En solskinnshistorie fra norsk skole

Av

Fravær annenhver dag ble til 8 seksere på vitnemålet.

Det er ikke bare Inghild Bergseth selv som er stolt av hva hun har fått til. Tidligere i år ble hun hentet inn for å dele sin historie med toppledere i fylkeskommunen.

Det er ikke bare Inghild Bergseth selv som er stolt av hva hun har fått til. Tidligere i år ble hun hentet inn for å dele sin historie med toppledere i fylkeskommunen. (Foto: )

DEL

[Drammens Tidende]  Inghild Bergseth (19) droppet ut av videregående skole i fjor, og satte seg et mål om å ta skoleåret på nytt med null fravær? Slik gikk det.

Vel, vi har allerede røpet at det gikk bra. Et vitnemål med åtte toppkarakter taler for seg.

Men nådde Inghild Bergseth (19) målet om å møte opp til hver eneste skoletime, etter å ha skulket halvparten året før?

Først spoler vi tilbake til en desembermorgen i 2013. Inghild våkner i senga si i Drammen. Kjenner godt etter. Jo, hun har visst vondt i hodet. Hun blir hjemme fra skolen. I dag også.

Snart er første halvår på Lier videregående over. Ganske nøyaktig halvparten av de 85 skoledagene har hun valgt senga framfor skolebenken.

– Jeg følte jeg var så sliten i hodet, at jeg ikke klarte skolen. Og så trodde jeg på det selv, forteller Inghild om den tiden.

– Jeg husker at du satt mye i gangene her og gråt, med hetta over hodet, forteller kontaktlærer Vigdis Tøftum.

Inghild kommer aldri tilbake til klasserommet det året. Men da våren kommer, har hun både gjennom skolen og psykologen fått hjelp til å tenke lysere tanker. Hun bestemmer seg for å prøve på nytt til høsten. Og setter seg et klart mål: Null fravær.

Halvveis i november i fjor, 55 skoledager ut i året, møter vi Inghild for første gang. Med et stolt smil viser hun fram notatboka si, der hun setter en strek for hver dag hun er på skolen.

Men det kommer tøffere dager i løpet av vinteren. Dager da alt bare føles tungt igjen, og hun får lyst til å bli under dyna. På disse dagene reagerer kontaktlærer Vigdis Tøftum og nærværskoordinator Vigdis Sætha kjapt. De ringer, sender meldinger og drar hjem for å hente Inghild.

Inghild blir også flink til å kontakte dem tidlig, når hun kjenner at hun trenger en prat. Hun kommer seg videre. Setter nye streker i notatboka, stadig nærmere det store målet.

Så kommer en aprildag. Inghild er som vanlig på skolen, men kjenner at feberen brenner seg fram i panna. Hun vil ikke hjem, vil ikke få fravær.

– Du var helt grå i ansiktet og i elendig form. Jeg måtte jage deg hjem, husker læreren.

Forkjølelsen etterlater følgende spor på vitnemålet: 0 dager og 8 timer fravær.

– Jeg var så fast bestemt, så det var litt fælt. Det ergrer meg fortsatt, når jeg ser det i notatboka, blunker Inghild.

Likevel, noe særlig nærmere målet er det nesten ikke mulig å komme. Karakterene sier alt.

– Jeg er stolt. Det er så deilig å ha klart det, selv om det har vært vanskelig. Jeg har jobba jevnt og trutt hele året. Hjemme også. Det har jeg aldri gjort før, forteller hun.

I går kveld var det skoleavslutning. Til høsten begynner Inghild som lærling i Parktunet barnehage i Drammen, der hun selv gikk som barn. Etter det planlegger hun et år til på skolebenken, slik at hun kan studere videre. Og 19-åringens råd?

– Alt må ikke være perfekt. Støttespillere er viktig. Alt blir lettere om man bare klarer å møte hver dag. Og aldri gi opp. (ANB)

Artikkeltags