Erklærer krig mot veimafiaen

Av

- Dette er rett og slett kriminalitet på sitt verste.

Flere av de nye veistrekningene i Norge har blitt laget ved hjelp av fremmedarbeidere.

Flere av de nye veistrekningene i Norge har blitt laget ved hjelp av fremmedarbeidere. (Foto: )

DEL

Nettavisen har denne uken avslørt hvordan fremmedarbeidere som bygger veier i Norge blir utnyttet på det groveste. Det gjøres så snedig at det er en tilnærmet umulig jobb å avdekke.

Nå ser arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) rødt. 

- Dette er rett og slett arbeidslivs-kriminalitet på sitt verste, sier han til Nettavisen.

Vi har snakket med en rekke personer, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Felles for alle er at de ikke vil stå fram og fronte problemene. 

- Selvfølgelig ser det ikke bra ut når saken rulles opp, men vi kan aldri få nok fokus på dette. Når fakta kommer på bordet, dritten blir synliggjort, så er det den mest effektive måten å bli kvitt den på, sier Eriksson.

Tirsdag skrev Nettavisen om en fremmedarbeider som selv har måttet gi fra seg store deler av pengene han tjente i Norge. 

- Flere av mine kolleger fikk muntlige avtaler at de skulle tjene netto 10 euro i timen. Alt over, måtte de gi tilbake. Det gjaldt også alle feriepengene, sa han.

Det at et utenlandsk selskap tilsynelatende framstår blendahvitt, men er noe helt annet får statsråden på banen.

- Det er ikke bare mafialignende, men mafiabedrifter. Vi snakker om ulovlig innvandring også i enkelte tilfeller. Vi snakker om slavekontrakter. Vi snakker om hvitvasking av penger. I det hele tatt er det mye som skjer i disse mafiaselskapene, sier Eriksson.

Han sier at Kripos, ved flere anledninger, har sagt at det begynner å bli dramatisk og at det har blitt en dreining inn mot næringslivet.

- Hvorfor velger mafia å ha narkotika som en bigeskjeft, og arbeidslivskriminalitet som en hovedgeskjeft? Magefølelsen min tilsier at det er fordi det er mye mer penger å hente på det og de har alltid jaktet på mest mulig profitt, sier arbeidsministeren.

- Mange seriøse underleverandører kan gå dunken på grunn av dette. Og mange kan allerede ha oppdaget at dette ikke er et kjør vi har råd til å være med på, sier fortsetter han.

Denne mannen har selv måttet betale penger tilbake til agenten sin, men tør ikke å stå fram, da han frykte represalier. (Foto: Ole Eikeland, Mediehuset Nettavisen )

Vil kaste ut land

Nå erklærer Robert Eriksson krig mot de useriøse aktørene. 

- Jeg vil løfte denne problemstillingen opp i ministermøte i EU. For både Schengen-land og andre land må samarbeide. For gjør ikke de nasjonale myndighetene det som skal til for å avlive disse mafiatilstandene så kommer vi ikke noe langt alene, sier han.

Og kommer med en brannfakkel.

- Vi må presse på for disse landenes myndigheter for å få renset opp i dette. For skal vi ha fri flyt av arbeidskraft, bruk anskaffelsesverket i EU og vårt eget. Vi ønsker å ha like vilkår for alle. Er de ikke villige til det, så vil jeg gå så langt som å si at da bør ikke disse landene få lov til å levere inn anbud. De får bli utestengt, sier Eriksson.

Eriksson er tydelig på at dagens situasjon må endres.

- De seriøse vil bli skviset ut av mafia og andre useriøse. Ønsker vi et arbeidsliv styrt av mafiaen, eller ønsker vi et arbeidsliv som baserer seg på seriøsitet med gode løsninger og som kan skape et godt arbeidsliv i Norge. Jeg foretrekker helt klart det siste.

Samtidig sier han at det ikke bare er opp til politikerne.

- Det er mange etater som må jobbe sammen. De begynner å bli såpass organiserte og flinke at de oppfattes seriøse, og som gjør at det er vanskelig å oppdage. Og så er det rett og slett mafia som står bak. Det stilles også krav til at norske aktører må være årvåkne, og handle ved den minste lille anelse om snusk, sier Eriksson.

Strengere straff

Han mener at regjeringen har gjort mye bra når det gjelder å samordne tilsyn.

- Tidligere var det slik at tre etater gikk hver for seg alene med sine verktøykasser med ulikt verktøy, mens nå går man ut sammen med felles verktøykasse. Det er med på å gjøre det bedre. Denne regjeringen har tredoblet satsingen på koordinerte tilsyn.

- Det er omtrent umulig å avdekke. Hva skal gjøres?

- En ting som jeg synes er viktig er å begrense antallet underleverandører. Jo færre som er i kjeden nedover, jo lettere er det å kontrollere. I regjeringens strategi mot arbeidslivkriminalitet stilles det krav om at antall ledd begrenses i offentlige prosjekter. Dersom allmenngjøringsloven, som er kjempefin på noen områder, ikke virker - så må vi se om det er noe annet som kan gjøres. Har man en underleverandør så blir det nå allmenngjort at de følger norske arbeidsrettsregler. Men nå ser vi jo i praksis at de ikke gjør dette, ved at ansatte tar ut penger og gir tilbake til selskapet. Så vi må hele tiden tørre å diskutere at mafiaen er råere og mer utspekulerte enn hva vi tidligere har sett.

  • Les også: Vi pusser opp svart

Det er vedtatt nye straffebestemmelser for brudd på allmenngjøringsloven og arbeidsmiljøloven.

- Regjeringen har også foreslått økte straffer for arbeidslivskriminalitet. Endringene trer i kraft fra 1. juli i år. Strafferammen for grove brudd på arbeidsmiljøloven økes fra fengsel i to år til fengsel i tre år, og for brudd på allmenngjøringsloven økes rammen fra bøter til fengsel i inntil tre år. I tillegg kan oppdragsgiverne bli medansvarlige. (ANB)

Artikkeltags