Tar 9.000 varer på børsen

Av

Selger kransekaker og smågodt - casher inn milliarder.

- Vi er ikke noen tilhenger av søndagshandel. Vi unner våre ansatte fri på søndager, sier Europris-sjef Pål Wibe.

- Vi er ikke noen tilhenger av søndagshandel. Vi unner våre ansatte fri på søndager, sier Europris-sjef Pål Wibe. (Foto: )

DEL

Billige kransekaker og vaskepulver skal bli gull på børsen.

Europris følger i sportskjeden XXLs fotspor og går på Oslo Børs i løpet av noen uker. Mandag morgen gikk startskuddet for en sjarmoffensiv mot noen av Norges og verdens største investorer.

Selskapet selger alt mulig rart, fra kransekaker og vaskepulver, til hagemøbler og smågodt. Nesten 9.000 forskjellige varer finner du hos Europris.

  • Les også: Grønt, glitrende - og plast

Mens store deler av de vestlige økonomier fortsatt sliter stort etter at verdens finansmarkeder falt sammen i 2008, har den norske økonomien fosset fram som aldri før. Det har mange av selskapene som retter seg inn mot forbrukermarkedet nytt godt av, inkludert Europris og XXL.

Siden børsnoteringen i oktober i fjor har XXL-aksjen skutt i været og er opp nesten 40 prosent. På laget den gangen hadde XXL meglerhusene ABG Sundal Collier og Goldman Sachs. Den samme suksessen ønsker Europris nå å gjenskape og har derfor hyret inn de samme to meglergigantene til å lede sin børsnotering. Med på laget er også SEB Enskilda og Merrill Lynch.

- Det å gå på børs gir oss økt synlighet og tilgang på billigere finansiering, sier Europris-sjef, Pål Wibe til Nettavisen.

Og det er ikke småtteri av penger som skal på plass. I tillegg til et nedsalg fra selskapet største eier, Nordic Capital, til en verdi av i overkant av to milliarder kroner, skal 850 millioner kroner hentes inn til selskapet.

  • Les også: Denne ovnen er farlig

Pengene som hentes inn skal gå til å kjøpe selskapets preferanseaksjer, som eies av Nordic Capital, samt betale ned gjelden (som også er til den største aksjonæren). Dermed går alt som hentes inn i realiteten til eieren Nordic Capital - et av Nordens største fond.

- Investeringen har vært en kule for Nordic Capital. De har garantert og belånt investeringen mye, så den reelle egenkapitalgevinsten er enorm, sier en finansaktør til Nettavisen.

I 2012 kjøpte Nordic Capital selskapet av Industri Kapital, trolig for i underkant av tre milliarder kroner. Nå kan aksjene deres være verdt mellom 7,2 og 8,7 milliarder kroner, avhengige av hva investorene er villig til å betale.

- Vi har slått markedet hvert år de siste årene. I fjor vokste vi med syv prosent, mens markedet generelt vokste i snitt med 2,7 prosent på sammenliknbare arealer, sier Wibe.

Fjoråret var intet unntak. I perioden 2010 til 2014 vokste Europris med 4,8 prosent på sammenliknbare arealer, mens markedet generelt vokste 2,2 prosent. I første kvartal har veksten vært helt formidabel, med hele 11,7 prosent sammenliknbart, mens markedet har vokst 3,5 prosent.

- Det er fortsatt mange år med hyggelig vekst igjen, sier Wibe.

Høy forventet vekst, gir også en villighet hos investorer til å betale mer for selskapet. På en prising av selskapet nederst i intervallet på i overkant av syv milliarder kroner, prises selskapet i en såkalt PE-modell (pris/inntjening) på rundt 20 på inneværende år, synkende til ned mot 15-tallet i 2017.

Det høres i utgangspunktet veldig dyrt ut, men med dagens rentenivå på i nærheten av null i mange land, leter investorer febrilsk etter investeringer, og er dermed villige til å betale mer enn de gjorde for 10 år siden.

ABG Sundal Collier-sjef, Knut Brundtland, hadde stor suksess med å ta XXL på Oslo Børs. Nå skal han og hans team prøve på ny med Europris. (Foto: Paul Weaver, Nettavisen)

Sammenlignet med de nærmeste konkurrentene som svenske Clas Ohlson, norske XXL og engelske B&M, prises de til en PE på mellom 21 og 32 på 2015-inntjening, og 16 til 22 på 2017-inntjening, ifølge en analyse fra en av tilretteleggerne, SEB Enskilda. Sånn sett ligger Europris prisingen lavere.

I dag har Europris 223 butikker i Norge, men målet er 270 butikker innen fem år.

- Vi har 100 prosent fokus på Norge. De siste årene har vi i snitt vokst med 8 til 10 butikker, det skal vi fortsette med. I 2020 vil vi da ha 270 butikker, sier Wibe.

- Det er særlig i de store byene vi har størst potensiale. I Oslo og Bergen er Europris underrepresentert per dags dato, fortsetter Europris-sjefen.

Ikke redd for internett
På spørsmål om hvilken konkurrent han frykter mest de neste årene, kontrer Wibe raskt:

- Hvem er hovedkonkurrenten vår? Vi har egentlig ingen hovedkonkurrent. Jeg pleier å si at vi har; «alle og ingen». Vi har ingen «en-til-en konkurrent» med vårt varierte vareutvalg, men mange ulike kjeder har deler av vårt sortiment. Det er vår klare fordel.

Hva med salget via internett?

- Det er jeg overhodet ikke redd for. Ikke mange av våre varer selges på internett. Ser du på England, som ligger fire til fem år foran Norge på e-handel, så vokser B&M «Englands svar på Europris» som aldri før uten at de har noe e-handel salg av varer overhodet, sier Wibe.

- Våre varer koster i snitt mellom 26 og 27 kroner. Det blir altfor lite for nettsalg. Vi lanserte nylig noe vi kaller for «klikk og hent», hvor vi har åpnet opp for at du kan bestille på nettet et utvalg av rundt 25 varer. Det er typisk varer på høyere prispunkter som hagemøbler, som kan hentes i en butikk, fortsetter Europris-sjefen. 

Det meste som selges i Europris-butikkene produseres i utlandet. Det betyr at selskapet til enhver tid må håndtere store valutasvingninger. Siden i fjor sommer har den norske kronen svekket seg mye mot de fleste valutaer, og især dollaren, som er den viktigste Europris-valutaen.

Det betyr at innkjøpsprisen på varene som Europris kjøper, blir dyrere, målt i norske kroner. Det bekymrer ikke Wibe.

- Svingninger i dollarkursen er noe vi, og alle som importerer varer, merker. Det er likt for alle. Dette er ikke første gang dollaren beveger seg mye. Alle, vi inkludert, sikrer valutaen for kortsiktige svingninger, sier Wibe.

- Men ingen aktør kan sponse et valutatap på egenhånd, fortsetter han.

- Jeg er en retailer og ikke en politiker
Debatten om søndagsåpne butikker raser, etter at regjeringen i mars la frem et lovforslag for å åpne opp for det. Forslaget får lite gehør hos Wibe.

- Vi er ikke noen tilhenger av søndagshandel. Vi unner våre ansatte fri på søndager, sier Wibe.

Det der vel et vikarierende argument. Hadde dere tjent penger på å ha åpent på søndager, så ville dere gjort det?

- Jeg er enig med deg hvis vi hadde drevet en liten butikk, for de rammes typisk hardt, viser erfaringene fra andre land.

Vi tror vi med vårt vareutvalg og relativt store butikker, vil gå cirka i null på søndagsåpne butikker, så jeg snakker ikke for min syke mor. Men vi trenger ikke den siste salgsdagen, og flertallet av befolkningen er jo enige med oss i det, sier Wibe.

Han mener også at politikerne i Norge neglisjerer infrastrukturinvesteringer.

- Jeg vil ha mer investeringer i infrastruktur. Vi merker særlig på Østlandet, hvor vi frakter varene våre med lastebil, at infrastrukturen er altfor dårlig. Det er både kostbart, og miljøfiendtlig.

Så du tilhører fløyen som mener infrastruktur er investering og ikke forbruk, og dermed bør holdes unna handlingsregelen?

- Det har jeg ikke noen mening om. Jeg er en retailer og ikke en politiker. Når det er sagt, er det en god investering for samfunnet å investere i vei og jernbane, sier Wibe. (ANB)

Artikkeltags