– YS og Unio er gratispassasjerer på den innsatsen vi gjør. Det er vi som gjør jobben, tordnet LO-leder Roar Flåthen da han torsdag innledet på Fagforbundets landsmøte i Oslo. Applausen vakte ingen tvil om at utsagnet har støtte i landets største arbeidstakerorganisasjon.

– Det som skiller LO fra de øvrige, er at vi jobber både faglig og politisk og tør å ta standpunkt om den politiske retningen. Dette høster de andre effektene av, og derfor er de gratispassasjerer, sier Flåthen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Usolidarisk

Unio-leder Anders Folkestad organiserer 280.000 arbeidstakere, med lærerne, sykepleierne og politiet som de største gruppene. Han er ikke særlig blid etter Flåthens utspill.

– Dette er usolidarisk av Roar Flåthen. Det minste man kunne forvente er respekt for ulike tradisjoner. Noen vil ha tett tilknytning til et politisk parti, mens andre vil være uavhengige, sier Folkestad til ANB.

Han mener Flåten konstruerer unødvendige motsetninger, og at uttalelsen er en gavepakke til arbeidsgiverne.

– Vi forteller heller ikke våre medlemmer hva de skal stemme, men en større andel av Unios medlemmer stemmer rødgrønt, og færre stemmer Frp, sammenlignet med LO, minner Folkestad om.

Bakgrunnen for ordkrigen er likelønnsspørsmålet, med blant annet sykepleiernes egne krav, og LOs vektlegging av lavlønnsgrupper. LO-lederen har anklaget Unio og sykepleierne for bare å ville ha likelønn for enkelte kvinnegrupper.

– Vi vil ikke starte likelønnsdebatten med å si hvem som skal få, og hvem som ikke skal få, sier Folkestad.

Gufs fra fortiden

– Dette er et gufs fra fortiden, og her snakker Roar Flåthen mot bedre vitende, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim til ANB.

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) har 215.000 medlemmer fordelt på 22 ulike forbund.

– Vi anerkjenner LO som en faglig kraft, men også andre har bidratt til en sterk fagbevegelse i Norge. Det er en samlet bevegelse som gir styrke, sier Kvalheim.

Han sier at YS også driver politikk, og at de nok har skrytt av den rødgrønne regjeringen en rekke ganger, men at forskjellen ligger i at de ikke driver partipolitikk.

– Fagbevegelsen blir aldri helt fri før båndene til de politiske partiene er brutt, mener Kvalheim. (ANB)