Dersom norske banker går konkurs, er innskudd på opptil to millioner kroner forsikret. Derfor trenger ikke de som har penger på bok frykte at pengene deres forsvinner. Nå risikerer lånekundene å måtte betale regningen ved at renta blir satt opp.

Det er sosialt urettferdig, mener Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde. Han sitter i finanskomiteen på Stortinget og har nå skrevet brev til finansminister Kristin Halvorsen (SV) for å spørre hva hun vil gjøre for å forsikre seg om at ikke låntakere får svi.

– I verste fall vil folk med boliglån finansiere forsikringen til de med innskudd i bankene ved at utlånsrenta stiger, sier Tybring-Gjedde til Dagsavisen.

Trekker inn

Bankenes Sikringsfond brukte trolig et milliardbeløp på å sikre kunder etter kollapsen i den norske delen av islandske Kaupthing. I tillegg taper sikringsfondet penger i det fallende aksjemarkedet og på investeringer ellers i finansmarkedet. Tybring-Gjedde mener det kan dreie seg om et samlet tap på mellom 4 og 6 milliarder kroner.

– Det betyr at fondet må få tilbake kapitalen ved å sende regningen til bankene, som får sine inntekter på rentemarginen mellom innskudd og utlån.

Når bankene får økte utgifter, veltes de gjerne over på lånekundene i form av høyere utlånsrente.

– Slik systemet er nå skyves regningen indirekte over på lånekunder, som ikke har penger å sikre. Det mest logiske ville vært at kunder med innskudd fikk en lavere innskuddsrente, slik at de må betale forsikringen selv, sier Tybring-Gjedde.

Milliongaranti

Alle norske banker er pålagt å være med i Bankenes Sikringsfond. Fondet garanterer for innskudd på inntil 2 millioner kroner, inklusive opptjente renter. Tybring-Gjedde mener bankene bør ha en klar policy på at de som har innskudd skal betale for forsikringen av det beløpet.

Administrerende direktør i Sparebankforeningen Arne Hyttnes, som er forretningsfører i Bankenes Sikringsfond, har sans for Frp-politikerens utspill.

– Jeg er ikke uenig i at garantipremien i så stor grad som mulig linkes til innskudd. Men ser en på snittmarginen for innskudd og utlån de siste årene, så har ikke utlånskundene noe å klage over, sier Hyttnes.

Han mener dette bør tas opp i forbindelse med en bred gjennomgang av sikringsfondet.

Mindre risiko

Frps finanspolitiker Tybring-Gjedde mener at Banksikringsfondet bør revurdere sin investeringsstrategi.

– Man bør ikke søke risiko i et sikringsfond. Det gjør de i dag ved å investere deler av pengene i aksjemarkedet. Jeg mener fondet heller skulle satt alt i trygge statsobligasjoner, sier Tybring-Gjedde.

I henhold til sikringsfondets vedtekter skal minst en tredel av fondets midler plasseres i norske og utenlandske stats- og statsgaranterte obligasjoner. Mellom 20 og 30 prosent av fondets midler er de siste årene investert i aksjer. (ANB)