Norsk-svensk fotballentusiasme verd 9 milliarder kroner hadde ikke en sjanse.

Bare ett døgn etter at kvalitetssikrerne Econ Pöyry og Holte Consulting leverte slaktrapporten av de svensk-norske EM-planene i 2016, satte regjeringene i de to landene foten ned.

5,7 milliarder norske og 3,6 milliarder svenske kroner til blant annet å bygge nye gigantarenaer, ble i drøyeste laget. De to fotballforbundenes «besvikelse» og skuffelse bet ikke på kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap).

– Om jeg skulle gått god for å bruke så mange offentlige midler på et prosjekt som kvalitetssikrerne karakteriserer som umodent og lite realistisk, ville nok det vært et langt større problem, slo Huitfeldt fast.

Milliardkrav

Ifølge statsråden var svenskenes «plutselige» krav om 3,6 milliarder skattekroner til EM-prosjektet en avgjørende vending.

– Forutsetningene i Sverige endret seg kraftig. Først ble det lagt fram planer som ikke ville koste en krone for staten. Så ble en regning på over 3 milliarder kroner slengt på bordet, forklarte Huitfeldt.

Ifølge Erik Kristow, sakkyndig i det svenske kulturdepartementet, var svenske myndigheter positive til å ta den samfunnsmessige regningen ved et EM-arrangement.

– Men å bygge ut fotballarenaer er noe helt annet. Vi er ikke beredt til å finansiere det.

Rapporten fra kvalitetssikrerne, bestilt av norske myndigheter, fratok fotballsjefene i Norge og Sverige nattesøvnen. Foruten å beskrive prosjektet for umodent og lite realistisk, ble også anleggsdelen og hotellkapasiteten (Stavanger og Trondheim) i de utvalgte norske vertskapsbyene veid og funnet lett som fjær.

Likevel var det en sjokkbeskjed fotballpresidentene Sondre Kåfjord og Lars-Åke Lagrell mottok på den norske statsrådens kontor onsdag.

– Vår helhetsvurdering er at det ikke fins grunnlag for å gå til Stortinget og be om å bruke så mange offentlige midler til et slikt arrangement. Rapporten fra kvalitetssikrerne var bare ett av flere momenter vi la til grunn for avgjørelsen, hevdet Anniken Huitfeldt.

«Besvikelse»

For Sondre Kåfjord, som bys hard kamp for å beholde vervet som fotballpresident, var fotball-EM i Norge og Sverige et prestisjeprosjekt.

– Vi er svært uenig om modenhetsbeskrivelser og mye annet i rapporten fra kvalitetssikrerne, og det akter vi å bruke litt tid og krefter på å tilbakevise. Det handler tross alt om vårt omdømme, sa Kåfjord.

Å si noe om hva som vil skje med presidentvervet på fotballtinget i mars neste år, ble i tidligste laget etter EM-skuffelsen.

– Jeg må bruke noen timer på å riste av meg denne skuffelsen. Jeg kan heller uttale meg om min rolle på fotballtinget senere.

Hans svenske motstykke var minst like «besviken».

– Den negative beskjeden betyr at vi ikke har lyktes på vegne av 15 millioner mennesker i Sverige og Norge. Vi har jobbet hardt for å overbevise våre myndigheter om at fotball-EM i 2016 ville blitt et bra arrangement. Det ville lagt til rette for store økonomiske og samfunnsmessige gevinster, mente Lars-Åke Lagrell.

Neste sjanse for Norge, Sverige eller begge land til å søke om fotball-EM, blir mesterskapet i 2020. Ingen av partene ønsket onsdag å svare på om det blir aktuelt.

I 1992 ble fotball-EM arrangert i Sverige. (ANB-NTB)