En time etter at svette og glade jublet over nok en EM-triumf, var ikke jentene til å kjenne igjen. Borte var svette landslagsdrakter og håndballklister. Som en fugl Fønix steg de opp som nattens dronninger i kjoler, høye hæler, sminke og ikke minst medaljer rundt halsen.

Som kommer til å henge der til langt over jul.

Party, party

– Vi er på god vei allerede til å bli nattens dronninger. Dette kan vi ikke tape, sier Camilla Herren, som har fått byttet ut trøye nummer 23 med en liten sort kreasjon. Som står godt til champagneglasset.

– Dette er første gang jeg er på bankett med hele laget. Enn så lenge har vi ikke fått gjort annet enn å skifte og sminke oss. Men dette skal bli vår kveld, lover Camilla Herrem, i blitsregnet som haglet over jentene i det kvarteret media fikk lov å være til stede.

– Det blir party, party. Hva som skjer videre aner jeg ikke noe om, men det blir moro, sier Camilla, og hever glasset for fotografene nok en gang.

Som tapere

Mens de norske strålte i fintøyet, var det mer avmål hos de andre nasjonene. Russerne, for eksempel, hadde samme treningstøyet på, som de har gått med i to uker.

– Det er forskjell på oss, sier Camilla, og skuer bort på de andre, mens makedonske folkedansere gjør hva de kan for å få oppmerksomhet.

Noe som ikke er lett, når norske europamestere er til stede.

Mange av jentene har vært med på dette mange ganger. For enkelte er det første gang, og kanskje ikke siste gang de er med på dette.

– Den offisielle banketten blir kanskje ikke all verden. Men det er en bra start. Dette skal bli vår natt, sier Tine Rustad Kristiansen, som var med på sitt første mesterskap, og fikk spilletid i alle kampene.

Og fikk æren av å sette inn finalens siste mål.

– Det er godt vi har pakket ferdig. Det kommer til å bli en lang og heftig natt, stråler hun, før hun igjen hever glasset mot ivrige fotografer, og lagvenninner.

NM-finale neste

Linn-Kristin Riegelhuth fikk all mulig heder etter EM, og strålte som hun aldri før har gjort.

– Dette var et fantastisk mesterskap. Ikke bare vant vi, men jeg ble toppscorer og beste høyreving. Kan man be om mer? Dessuten er det snart jul, og vi skal hjem, sier hun.

Neste oppgave for henne, og de fem andre Larvik-jentene blir NM-finalen mot Byåsen i romjula.

– Da er jeg nok i form igjen, ler hun.

Og lover at det natten skal nytes.

Etter den offisielle banketten ble de busset noen hundre meter til neste fest. Den med sponsorene.

– De må kjøre buss, for de fleste går i høye hæler, og det er ikke alle som er like flinke til det, forklarer administrator Geir Graff.

Og den festen ble nok, av erfaring, mye mer løssluppen enn den offisielle banketten... (ANB)