Den internasjonale olympiske komité (IOK) vil gjøre alt for å unngå en ny dopingskandale i et vinter-OL. Episodene i 2002 (Johann Mühlegg) og 2006 (østerrikske skiutøvere) er fortsatt friskt i minnet hos mange.

Derfor går dopingjegerne hardt til verks mot juksemakerne i Vancouver-OL. Cirka 2000 tester, en økning på 67 prosent fra Torino-OL, skal analyseres ved IOKs toppmoderne antidopinglaboratorium i skøytehallen i Richmond.

Trengs mer enn bare tester

*Cirka 1600 urinprøver og flere enn 400 er blodprøver.

*Rundt 500 av urintestene vil kunne finne spor etter EPO.

*800 av testene foretas utenom konkurranse, mens 1200 hentes inn i forbindelse med konkurranse.

Men ekspertene advarer mot å tro at den hyppige testingen i OL er alt som trengs for å stoppe dopede utøvere.

– Disse testene må foretas, men det er langt fra nok. Det bør ikke være det eneste som blir gjort, sier professor Christiane Ayotte til NTB.

Den canadiske professoren leder arbeidet ved OL-laboratoriet.

Konstant kamp

Enkelte forbudte stoffer kan kun spores i kort tid, men effekten av bruken kan være langvarig for utøveren.

Derfor er ikke OL-testingen alene nok for å sikre ren idrett. I stedet mener Ayotte det er nødvendig med konstant testing.

– Dette er internasjonale og nasjonale forbund samt myndighetenes oppgave året rundt. IOK har ansvaret for dopingtestene bare annethvert år når det er OL, sier Ayotte.

Hun synes det er naivt å tro at lekene i Vancouver blir av det rene slaget.

– Uten positive prøver kan vi være fornøyd med at ryktet vårt har gjort doperne bekymret. Da har de vært mer forsiktig og har satt den siste injeksjonen eller brukt dopingmiddelet i god tid før de ankom deltakerlandsbyen. Men det kan komme positive prøver, vi er ikke naive. Vi er forberedt på hva som kan komme, sier Ayotte.

– Det er latterlig å si at lekene er rene. Ingen positive prøver betyr ikke at det ikke er noen dopede utøvere. Men det betyr heller ikke at selve testingen ikke er god nok, legger hun til.

Blodprofiler

I kampen for å stoppe bloddoping, er det blitt etablert blodprofiler (blodpass) for utøvere i utholdenhetsidrettene. Blodprofilene samler utøvernes blodverdier målt over tid. Ujevne verdier gir en indikasjon på at det kan ha blitt brukt bloddoping.

Ayotte ser på blodprofilene som et viktig verktøy i antidopingarbeidet.

– Det er enda et verktøy og et tilskudd. Det er ett steg videre, men ikke den endelige løsningen, sier Ayotte. (ANB-NTB)