– Den gullmedaljen er det største øyeblikket og opplevelsen jeg hadde i hoppbakken. Den står i historiebøkene som et veldig flott minne for meg, sier Fidjestøl til NTB foran årets VM i Vikersundbakken.

Han er rennleder. På hjemmebane. Bakken betyr mye for ham. Under prøve-VM i fjor kom tårene. Så stolt var Ole Gunnar Fidjestøl over det han og vennene på Modum har fått til. Et anlegg som var gått ut på dato, er skiftet ut med en hypermoderne mammutbakke. Verdensrekorden kom «hjem» til Vikersund da Johan Remen Evensen svevde ned til utrolige 246,5 meter. «Gussi», som han gjerne kalles, felte noen gledestårer.

– Ja, men det var jeg ikke alene om. Det var veldig stort. Veien fram var lang. Vi er kommet fram til målet. Selv om vi må finne nye mål etter dette, så er det dette VM-et vi har jobbet mot helt siden vi bestemt oss i 2005 for å ta opp kampen om verdensrekordene. Vi håper på et kjempearrangement, og da tror jeg det kommer en tåre til, smiler verdensmesteren fra 1988.

• LES OGSÅ: – Får plass på VM-laget

«Største norske hoppdag gjennom tidene», skrev NTB etter at Fidjestøl hadde slått jugoslaven Primoz Ulaga med tre poeng etter en flott serie med 178, 176 og 181 meter. OL-vinner Matti Nykänen måtte nøye seg med bronse.

– Får vi en norsk verdensmester igjen denne helgen?

– Det hadde vært veldig artig. Den største kandidaten vi har er Anders Bardal, som har hatt en fenomenal sesong, men som fortsatt er sulten på gode resultater. Der har vi et godt håp. Det ville vært veldig artig. Apropos Roar og meg, vi har jo ikke verdensrekorder slik som mange andre norske hoppere, men vi har jo begge gull fra VM. Og det er vi jo begge veldig fornøyd med, smiler 51-åringen.

• LES OGSÅ: Svak generalprøve

Han er vokst opp i bakken, har mange gode minner derfra, men klarte ikke å forsvare gullet fra Oberstdorf på hjemmebane i 1990. Femteplass gjorde vondt der og da.

– Etter hvert som tiden har gått, har jeg innsett at femteplass var en bra prestasjon, men den gangen var jeg stor favoritt og hadde hatt gode resultater tre år på rad. Det var ikke unaturlig at jeg kunne vinne, men marginene var ikke på min side. Jeg skulle gjerne avsluttet karrieren med VM-gull på hjemmebane i 1990. Det ble ikke sånn, men jeg er veldig takknemlig for det i 1988, sier Fidjestøl.

Fire verdenscupseirer ble det i løpet av en begivenhetsrik karriere. Personlig bestenotering ble 190 meter fra Planica. Sportslig gjorde han det best i Harrachov (to seirer) og Planica.

– Ironisk at det var Vikersund som var den bakken jeg ikke har de beste sportslige resultater fra, men den har betydd mye fra ungdommen. Det var der jeg så idolene mine og fikk lyst til å vise meg fram i skiflyging, noe jeg føler jeg fikk bra til, sier verdensmesteren fra 1988.

Han skrev seg inn i historiebøkene for 24 år siden. Nå gjenstår det å se om Anders Bardal eller noen av de andre nordmennene kan bli første norske verdensmester på norsk jord. (ANB-NTB)