[Gamer.no]: Da de første ryktene om Starhawk kom i 2009, fikk spillet klengenavnet «Warhawk i rommet». Dette skulle vise seg å være så nærme sannheten som mulig: Starhawk er nemlig i høyeste grad et klassisk tredjepersons skytespill med massive flerspillerkamper og fokus på bruduljer i luften mellom haukelignende robotfly.

Likevel fortalte ikke ryktene om alt det kommende skytespillet skulle by på. De fortalte blant annet ingenting om implementeringen av tårnforsvar-elementer. Ei heller fortalte de om hvordan den utvannede «ytre rom»-klisjéen skulle bli krydret med et herlig western-preg. Og de fortalte i hvert fall ikke om hvor bittersøt opplevelsen skulle vise seg å bli.

Enda en romodyssé?

I Starhawks erindring av en fjern og dyster fremtid har Jorden takket for seg og menneskeheten flyktet til rommets yttergrenser. Her lever de i byer spredt utover golde ørkenlandskap i god, gammeldags westernstil, og for å overleve er de avhengig av såkalt riftenergi. Riftenergi er en mystisk, turkis substans som befinner seg langt under jordoverflaten, og den er alfaomega i Starhawks univers, både som energikilde for lokalbefolkningen, men også som valuta for de som utvinner den.

Samtidig kan riftenergi være ekstremt farlig — kommer man for nært ukontrollert riftenergi blir man transformert til et monsterlignende vesen, bedre kjent som såkalte «Outcasts» eller det som verre er. Ingen vet dette bedre enn hovedpersonen i spillets historiemodus, Emmett Graves.

En arbeidsulykke førte nemlig til at Emmetts bror mistet livet og Emmett selv nesten ble transformert til et slikt monster for lenge siden. Når han etter flere år vender tilbake til hjembyen tar han på seg jobben med å redde sine tidligere venner fra den stadig økende mengden «Outcasts» som prøver å stjele og ødelegge riftenergikildene på planeten deres.

Et spennede spill

Starhawk er et spennende spill — det som på utsiden ser ut som et ganske alminnelig tredjepersons skytespill med noen simple flyelementer, er i realiteten mye dypere enn som så. Historiemodusen vinner ingen priser for originalitet eller beste plott, men er en overraskende effektiv måte å forberede spilleren på det som er hjertet og sjelen i spillet, nemlig flerspillerdelen.

Den spennende miksen av ulike spillmekanikker gir spilleren stort spillerom i kamper mot opptil 31 andre spillere på nett. Dette kan by på mye moro, men for øyeblikket sliter spillets nettdel med flere svært ubalanserte spillelementer og et generelt preg av kaos som legger en lei demper på moroa.

Likevel er mulighetene mange, og det beste med Starhawk er at man aldri føler seg tvunget til å gjøre en bestemt ting — det er ingenting som er feil, og med litt kreativitet har man alltid noe spennende å ta seg til, selv om det ikke nødvendigvis er så produktivt i lengden.

Starhawk er kun i salg for PlayStation 3.

Dom: 7/10 GODT

Vil du vite mer?
Les hele anmeldelsen av PES 2012 på Gamer.no »