– Det eneste vi gjør etterpå, er å legge på litt ekstra kor eller gitar. Å være et band i et rom er nærmest luksus i dag når alt er så ihjelmastret, sier gitarist Øyvind Blomstrøm.

– Vi har gjort så mye annet, at nå skulle vi tilbake til det å virkelig være et band. Det er derfor det låter som det gjør. Det er skrevet for å lyttes til, ikke for å låte greit på en mobil, fastslår Håvard Takle Ohr, trommeslager i countryrockbandet der besetningen har bred erfaring fra andre sjangre – og mer produserte skiver.

Og låten av El Cuero er ifølge lyden av «vrinskende, gale og galopperende gitarer som ikke gir seg før de har lagt hele den nakne prærien bak seg», som en anmelder etter debutplaten i fjor.

Full sirkel

For dette er americanarock ut fra det den andre Takle Ohr-broren – vokalist, gitarist og låtskriver Brynjar – trekker frem som essensen av selve countryrocken, 1977-albumet «American Stars 'n Bars» av Neil Young.

– Countryrocksjangeren er litt mystisk. Alt blir kalt det dersom man bare har med en steelgitar. Vi har et bein innenfor i sjangeren, ja. Men vi er nok mer rock enn country, sier han.

Han fastslår at El Cuero er 80 prosent rock og 20 prosent country.

– Countryen er koringen vi gjør, og litt sårhet og tristesse. Steelgitaren er det ensomste instrumentet av dem alle. Alt i alt er vi nok det hardeste countryrockbandet her omkring, og dermed har vi publikum som liker både rock, country og metal, sier Brynjar Takle Ohr, mens bror Håvard føyer til at betegnelsen «ur-rock» synes dem mest passende.

De to brødrene har dermed gått full sirkel: De startet med å spille Neil Young-covere som unggutter, var innom metalband og desslike, og er nå tilbake igjen.

– Det var som å starte på nytt, sier Håvard.

– Etter å ha vært bundet på hender og føtter av metalsjangeren, skrev jeg dette, sier Brynjar.

Essensen

De to Takle Ohr-brødrene utgjør sammen med Øyvind Blomstrøm og den fraværende bassisten Tommy Reiten – som er på turné med The Cumshots, bandet som tok form i 2005 med de to brødrene og Blomstrøm.

Men den selvtitulerte debutplaten spilte de inn bare to uker etter at de var blitt en kvartett og hadde fått på plass den manglende bassisten.

– I mellomtiden har vi spilt masse, og satt grunnmuren. Nå er den størknet – og den står, ler Håvard Takle Ohr.

De mener at nummer to-platen «A Glimmer of Hope», som slippes mandag, er mer raffinert. Lydbildet er blitt renere, slik de ønsket.

– Vi er blitt flinkere til å være oss, og på platen prikker vi inn essensen av lydbildet vårt enda bedre, sier Brynjar Takle Ohr.

Som medprodusent trakk de inn Lars Håvard Haugen, gitaristen i Hellbillies og ikke minst Respatexans, som de har stor respekt for – muligens på flere vis.

– Man oppfører seg litt finere i studio når man har gjester. Du vet, med to brødre sammen, sier Brynjar Takle Ohr megetsigende.

Ut på tur

Nå skal de ut og spille mer – igjen. 11. oktober drar de i gang turneen, som tar dem innom både Oslo, Trondheim, Bergen, en svipp ned til Kvinesdal og Kristiansand, så vel som en tur på Takle Ohr’ske hjemtrakter, Kristiansund.

– Den beste måten å markedsføre oss selv på, er å spille live, sier Håvard Takle Ohr.

De er selvdrevne, gir ut platene på eget selskap – Gravel Road Music – og gjør ting i selvvalgt tempo.

– Å skrive 10-12 låter gjennom et år er ikke hardt arbeid, sier Brynjar Takle Ohr, som skriver alle tekster og musikken til El Cuero.

– Vi er på en liten flow nå, og et år mellom hver utgivelse er passe. Det gjelder å holde seg i gang, holde profilen, sier bror Håvard. (ANB-NTB)