I «Til din vrede går over» er settingen igjen satt til Kiruna. Vi møter statsadvokat Rebecka Martinsson og politibetjent Anna-Maria Mella, på sporet av en vanskelig sak.

Det er iskalde vinterdager, og nye mord ryster byen.

Forfatteren har ikke sluttet å la seg overraske av sin morbide fantasi.

– Jeg var ute og gikk tur med min far langs innsjøen Vittangijärvi. Det hadde lagt seg is over vannet, og plutselig ble det klart for meg: Her skulle noen ungdommer dykke – og møte sin død, sier Larsson – nesten muntert.

Hun tar en tenkepause.

– Ikke det at jeg mesker meg i mord og groteske detaljer, men jakten på et godt plott er der jo alltid, sier hun videre til NTB.

Vågalt grep

Larsson har oppnådd stor suksess i Sverige med sine bøker, både blant lesere og kritikere, og hun utgis i en rekke land.

Vi traff henne også i 2004, da hun var aktuell med debuten «Solstorm» i Norge. Noen år senere har det virkelig eksplodert for henne, med utenlandssalg, filmatisering av den første boka – og kritikerhyllester.

I sin seneste bok tar hun et vågalt grep. Hun lar en ung kvinne få fortelle oss om drapet på henne – fra graven.

Den unge jenta heter Wilma og hun var 17 år da hun ble drept. Det skjedde da hun tok med seg kjæresten sin til Vittangijärvi for å dykke en gnistrende klar novemberdag. De er forelsket og nysgjerrige på et gammelt flyvrak som ligger der, i innsjøen. De borer hull i isen, og forsvinner ned i mørket. Men krefter i området vil bokstavelig talt gå over lik for at flyvrakets hemmeligheter forblir der nede og blokkerer for dem når de vil opp.

– Skitnervøs

– Jeg var skitnervøs da jeg utga denne boka i Sverige. Som nordisk forfatter legger man hodet veldig lagelig for hogg dersom man blander inn overnaturlige elementer. Men jeg har alltid hatt noe av dette i mine bøker, og i «Til din vrede går over» tok jeg det et steg videre, sier hun. Og understreker at mottakelsen ble bedre enn forventet.

– Akkurat nå er jeg pressens Darling. Men jeg tar det ikke for gitt. Snart kan jeg bli upopulær så det gjelder å ikke bli en pressejunkie, slår hun fast.

Populær er hun også i hjembyen Kiruna. Selv om hun er bosatt i Mariefred vender hun ofte snuten hjemover.

– Du kan tenke deg oppstyret da filmen «Solstorm» skulle få premiere i Kiruna. Det var fantastisk at de valgte å spille inn filmen der, og at så store stjerner takket ja. Det var virkelig et sus av glamour over hjembyen min, da Izabella Scorupco ankom. Da var jeg virkelig poppis, humrer hun. Og sier at hun ofte får høre at hun treffer spikeren på hodet med sine skildringer av lokalsamfunnet.

Døyver hjemlengselen

– Det er slik jeg døyver min hjemlengsel. Jeg skriver meg hjemover, innrømmer forfatteren.

– Men det er jo kanskje ikke idyllen i Kiruna du beskriver?

– Jeg håper jeg yter naturen, det nordsvenske lynnet og folkelivet rettferdighet, for det er unikt. Og så må man jo ta denne sjangeren for hva det er. Det skjer mord i kriminalromaner. Og man må ikke sutre og si: «Det er da grenser for hvor mange mord som kan finne sted i Kiruna». Eller: «Det er da grenser for hva denne stakkars Rebecka Martinsson skal komme ut for». Man kjøper noen premisser når man kjøper en krimbok, og man må gå med premissene. Det er som å klage over at det er drager i en fantasybok, sier Larsson. Og er like blid.

Heller lar hun seg ikke vippe av pinnen når kritikere eller andre litterære størrelser sier ting som: «Du som er så flink til å skrive, Larsson, du burde jo skrive ei skikkelig bok, en skikkelig roman».

– Da jeg skrev «Til din vrede går over» var jeg tvert imot veldig bevisst kriminalromansjangeren og tillot meg å smøre på med svært dramatisk slutt, og alt som hører med. Det er dette som er min greie, slår hun fast. (ANB-NTB)