Nå er planen å sende oss inn i det ene spektakulære tredimensjonale eventyret etter det andre.

Kan 3D-filmene være med på å bekjempe fildelingens forbannelse?

Det kommer i alle fall 3D-filmer på rekke og rad utover året. Vi har allerede hatt «Istid 3»-premiere, fredag blir det 3D-skrekk når nyversjonen av «My Bloody Valentine» gjør sitt blodige inntog. Og senere i år seiler James Camerons nye storfilm, 3D-eventyret «Avatar», inn på kinolerretene.

Teknisk direktør ved Unique Cinema Systems, Torkell Sætervadet, ser positivt på 3D-filmens framtid.

– Jeg tror ikke vi er vitne til et nytt 3D-blaff. De siste filmene har hatt stor suksess og vi snakker om flere tusen saler som kan kjøre digital 3D, sier han til NTB.

Tivoliattraksjon

Han tror likevel mange kan ha litt urealistiske forestillinger til hva 3D-filmen kan gjøre for bransjen, og hvor mange 3D-filmer som vil dukke opp i løpet av et år.

– Jeg tror ikke 3D-filmen er det som skal redde kinoene. Det er de gode historiene som får folk til å gå på kino. På sett og vis kan du si at teknologien er litt underordnet, kanskje litt trist å si når man jobber med kinoteknikk, men slik er det nå en gang, slår han fast. Og forklarer IMAX-kinoen i Oslo sin kortvarige levetid med mangelen på gode historier.

– IMAX-kinoen var skreddersydd for halvveis dokumentariske filmer. Det er klart at Grand Canyon kan være fint å se på, men det er ikke noe du går igjen og igjen for å se. Når folk hadde sett film på IMAX-kinoen en gang, så holdt det. IMAX-kinoen i Oslo var beregnet på å være en slags opplevelseskino, eller tivoliattraksjon om man vil. Og man går ikke på tivoli hver dag.

Kommet for å bli

Men 3D-filmen slik den nå framstår er kommet for å bli, og den vil ifølge Sætervadet bli en både viktig og innbringende brikke framover.

– Hvor mange filmer som vil komme årlig, er vanskelig å spå noe om. Men det kommer til å være innslag av 3D-film i all overskuelig framtid – nettopp fordi det er så pass stor interesse. Noen kinoer i England melder nå om åtte ganger mer besøk på de salene som har 3D, kontra de som ikke har det. Noe av dette kan jo skyldes nyhetenes interesse, men ikke alt.

Den tradisjonelle filmhistorien har nå i sterkere grad begynt å ta 3D-mulighetene på alvor. Og skrekkfilmen tar oss inn i beretningen på en helt ny og skrekkelig måte når «My Bloody Valentine» får premiere på kinoene fredag.

– Jeg har sett klipp, det ser ganske skrekkinngytende ut, sier Sætervadet. Som likevel mener de mest vellykkede 3D-filmene er de som bruker 3D-effektene med «nennsom hånd».

– I det øyeblikket du får kastet noe mot deg, blir du oppmerksom på at du er på en 3D-film – og det kan trekke deg ut av handlingen. Jeg liker 3D-filmer som er komponert i dybden, som bruker dybderommet innover, og er ikke så glad i filmene der det spretter ut noe hele tiden. Da er man nærmere tivoliattraksjonen, og det er ikke disse effektene som vil gjøre 3D-filmen seiglivet, sier han.

Cameron med 3D-eventyr

Sætervadet gleder seg til James Cameron sjøsetter sitt storslåtte 3D-eventyr «Avatar» senere i år. Dersom alt går etter planen får den premiere i desember.

– Filmen er en stor snakkis i bransjen, alle gleder seg til den. Det skal bli spennende å se hvordan Cameron benytter seg av mulighetene 3D gir.

Men hans store favoritt i 3D-konseptet så langt, er faktisk fra 50-tallet.

– Hitchcocks «Dial M For Murder» er helt genial og overdriver ikke effektene. Den skaper dette dybderommet og bare en gang kommer det en kniv ut i salen. Det er en myte at man blir sjøsyk av å se 3D-film fra 50-tallet. Mange av disse filmene var svært gode, noe folk som har besøkt Cinematekets 3D-festivaler har fått erfare. Med rett teknikk og forhold, står disse filmene seg bra. Det er nok mer 80-tallets 3D-filmer man kan bli litt småsvimmel av, mener han. (ANB-NTB)