Hun kommer trippende inn med knallrød munn og enda rødere negler – og sier hun ble forsinket fordi hun ikke fikk slått opp barnevognen. Et godt stykke bak kommer moren hennes trillende på en like knallrød barnevogn, fra Sykkylven – akkurat som Hilde Louise – der sønnen på tre måneder ligger og sover.

– Han var i studio første gang da han var to uker, det var bare litt som gjensto. For deadline for platen var datoen for min termin, ler Hilde Louise Asbjørnsen.

Som først nedkom med Asbjørn – kalt Ozzy av bandet hennes – og nå også med sitt fjerde album fylt av egenskrevne og – komponerte sanger, kalt «Never Ever Going Back».

– Nå er jeg plateartist, plateselskapsinnehaver og mamma!

Skritt videre

Hilde Louise Asbjørnsen beskriver det nye albumet som et skritt videre på veien. Den startet hun å bli kjent med da hun møtte pianisten Anders Aarum, som også var produsent på hennes forrige, kritikerroste plate fra 2008, «Sound Your Horn».

– Denne gangen kuttet vi ut blåserne, og fokuserte mer på kjernen – som er piano og gitar. Fordi jeg har en så flink gitarist, er det fristende å bruke hele hans spekter. Så derfor er det til og med litt surfgitar på denne platen! sier Hilde Louise, som først skriver tekst og melodi.

Så tar hun sangene med til musikerne sine, som blir med videre, på å arrangere. Men noen sjangermessig planlegging blir det ikke. Derfor hevder hun det er tilfeldig at «Never Ever Going Back» er blitt mer pop’ete.

Ikke flink pike

– Fra og med forrige skive hadde jeg en veldig klar målsetting om å la låtene utvikle seg fritt, uten at jeg forsøkte å putte dem inn i noen bås, for å bevare det umiddelbare. Jeg prøver å la være å tenke på hva det ligner, om det er for enkelt, eller for rart; bare lar det flyte – uten å være flink pike, og tro at jeg «må» passe inn i noe, sier hun bestemt.

Heller ikke Hilde Louise lar seg putte inn i noen bås, der hun driver vekselbruk mellom sine mange talenter. Og mens hun sitter der og blir intervjuet, rett før hun skal holde konsert på Bare Jazz i Oslo, så kommer hennes gamle revymakker Lene Kongsvik Johansen inn – med gratulasjoner, og en flott blomsterbukett.

– Sånn er det å ha verdens beste venn, sier Hilde Louise rørt, og fastslår at humorduoen de var, bare «har pause».

To ut på tur

Revykarrieren er iallfall noe som Hilde Louise Asbjørnsen akter å komme tilbake til. Med en platetittel som «Never Ever Going Back», kan man jo begynne å lure?

– Jeg visste at det måtte være tittelen allerede før jeg hadde skrevet tittelsporet! Den sier noe om tematikken for platen – om de store, viktige opplevelsene, milepælene, som du vet merker deg for bestandig. Jeg var ikke gravid da jeg startet på arbeidet med den nye platen, men jeg var nok i ferd med å tenke dit – og det er jo en av de store tingene i livet.

Nå venter en del konserter, som hun har lagt med passe lang tid imellom. Da skal lille Asbjørn ut og reise med mor. Som ikke tør å være borte for lenge, alt lysende talent og sterke anmeldelser til tross:

– Du skal ikke være borte så lenge i denne bransjen før du begynner på nytt! (ANB-NTB)