– Rollene kan ikke bli mer forskjellig, sier Kjersti Botn Sandal.

Kveld etter kveld denne høsten har hun rullet seg i klissete olje og skreket ut på scenen i tyske Sebastian Hartmanns eksperimentelle og absurde «Ibsenmaskin», der hun har hatt rollen som Osvald. Lørdag står hun på samme scene i rollen som Sonja i «Reisen til julestjernen».

– Hartmann skrek hele tiden til meg at jeg var for yndig, at han ville ha mer kraft. Her er det motsatt. Jeg merker at jeg har tatt med meg mye av kraften og den ekspresjonistiske og frie teaterstilen og puttet litt inn i Sonja, men det er det jo ikke plass til. Jeg har fått flere beskjeder fra regissør Kjetil Bang–Hansen om at dette ikke er tysk improvisasjonsteater, humrer Kjersti Botn Sandal.

Tradisjon

For Sonja eksperimenterer en ikke med. Akkurat som en ikke kan gjøre de store endringer i «Reisen til julestjernen». Stykket ble satt opp første gang i 1924, og det er i høst 23. gang Nationaltheatret setter det opp. Sist publikum kunne oppleve det var for tre år siden, også da hadde Kjetil Bang-Hansen regien.

– Årets oppsetting er en videreføring av det vi gjorde for tre år siden. Noen justeringer er det, og noen nye skuespillere. Men poenget med dette stykket er nettopp at en ikke skal gjøre så mye med det, en skal kjenne seg igjen, sier Bang–Hansen.

«Reisen til julestjernen» er blitt en kjær tradisjon for mange før jul. Besteforeldre tar gjerne med seg barnebarna for å se historien om Sonjas leting etter julestjernen.

– Jeg tror «Reisen til julestjernen» har holdt seg så godt fordi det er en type totalteater som rommer alle teaterets uttrykk: musikk, tale, dans, dramatisk handling og ikke minst skjønnhet, sier Bang–Hansen.

Visuell karamell

Forestillingen er en visuell karamell med noen fantastiske bilder, mener Pia Tjelta, som alternerer med Kjersti Botn Sandal i rollen som Sonja.

– Jeg så forestillingen for tre år siden, og den var helt magisk, sier Tjelta.

Lørdag er det Kjersti Botn Sandal som er Sonja i premiereforestillingen, og det er Tjelta glad for.

– Jeg er veldig glad for å slippe premieren. Jeg kan bare snike meg inn noen dager etterpå, sier hun.

Begge Sonjaene i årets forestilling er vestlendinger. Men det nytter ikke med Førde-dialekt eller siddismål i Sonjas eventyrskog.

– Sonja snakker veldig bokmål. Jeg må nok legge fra meg Førde–dialekten. Og det er ikke lett å skifte dialekt. Jeg mister faktisk assosiasjonene til det jeg sier, det er en merkelig psykisk greie. Jeg må virkelig jobbe med språket, sier Kjersti Botn Sandal.

– Vi sliter med mange av de samme tingene og lydene i det østnorske språket, så den frustrasjonen deler Kjersti og jeg. Men nå har jeg jobbet på Nationaltheatret siden januar og har gjort alle rollene på østlandsk, så jeg har vent meg til det etter hvert. Og det gir jo noe til rollen, sier Pia Tjelta på uforfalsket siddismål.

«Reisen til julestjernen» er et kjempeløft for Nationaltheatret. Her er fullt orkester, over 40 skuespillere og dansere, 150 kostymer og 100 kostymeskift.

Premiere på Hovedscenen er lørdag 30. oktober. (ANB-NTB)