På den gamle datamaskinen i dette lille kottet skriver Gunnar Staalesen sine bestselgere.

Ifølge Ellen, hans ektefelle gjennom 41 år, var skriverommet i Proms gate ved Skansen, der familien bodde til 2007, bare halvparten så stort. Så Gunnar Staalesen klager ikke over størrelsen på skrivestuen i leiligheten i Fløenbakken.

– Jeg har plass til det jeg trenger; bøker, oppslagsverk og kart, peker han.

I hyllene på kontoret står det også flere miniatyrflasker med akevitt, kanskje for å minne forfatteren om at hans helt, Varg Veum av og til trenger noen dråper å styrke seg på i jakten på the bad guys.

Staalesen syter heller ikke over sin 16 år gamle PC, som erstattet skrivemaskinen som arbeidsverktøy i 1994.

– Den er uten internettilgang. Så jeg unngår virusangrep. Og det er heller ikke noen som kan snoke i mine dokumenter og stjele intrigene til kommende bøker. For en krimforfatter er jo det viktig.

– Kunne de bryte seg inn i Pentagon, så kan uvedkommende saktens lure seg inn i min maskin. Det er tryggest slik, ler Gunnar Staalesen.

To millioner

BA har invitert selv inn i det aller helligste. Det er på denne antikke datamaskinen han har skrevet bøker som er oversatt til 15–16 språk og solgt i et par millioner eksemplarer.

Mange av dem er det også blitt film av.

Gunnar Staalesen er en respektert og elsket forfatter, langt utenfor Bergen – og landets – grenser. Det er han naturlig nok stolt over. Men noe behov for å vise frem sine private rom har han ikke. Helst ville 63-åringen møtt oss i byen, gjerne på en kafe.

«Hjemme-hos-intervjuer» har han konsekvent takket nei til.

Så bildene blir tatt på det lille arbeidsrommet, og på terrassen, der han har panoramautsikt over Store Lunggårdsvann. Han skimter også litt av Nordnes, sin barndoms bydel der han bodde fra han var seks til han var seksten.

• Les hele det store intervjuet i ba.no