...
Amund Maarud gir ut sin syvende plate, kalt «Dirt» til høsten. Den beskriver han som skitten musikk fra jorda, motsatsen til steril popmusikk. Foto: Eivind Kaasin, Handout/ANB/Arkiv

Hjem til tung rock og blues

Fredag spiller Amund Maarud på samme scene som heltene i The Black Keys.

Publisert 09.08.2012 kl 10:47 Oppdatert 09.08.2012 kl 11:13

Tips en venn på e-post:


Øya 2012 i bilder

Se bildene fra årets Øyafestival.

Se Øya-bildene her

Fakta: Øyafestivalen

  • Arrangeres 8. til 11. august i Middelalderparken i Oslo
  • 20 band/artister på scenen hver dag
  • Headlinere fredag er The Black Keys, Refused, Odd Future
  • Headlinere lørdag er Bon Iver, Karpe Diem, First Aid Kit
  • Et lite antall billetter legges ut for salg hver morgen ved inngangen (ANB-NTB)

– Jeg møtte dem på Notodden for ni år siden. Etterpå har det gått bra for de to ja, gliser Amund Maarud.

For nå er den amerikanske duoen – som under det siste norgesbesøket i 2003, i kjølvannet av andrealbumet «Thickfreakishness», spilte på en gampete bluesfestival – har slått gjennom stort og er blant Øya-guttas storfavoritter nå.

– Alle snakker om hvor bluesen skal gå, men utviklingen er allerede i boks, signert folk som The Black Keys, Jon Spencer og Jack White. Blues har bare fått relevans for rocken igjen – slik det skjedde også på slutten av 1960-tallet, fastslår Amund Maarud.

Som lander akkurat der selv: På kombinasjonen av tung rock og blues anno 1968-69, den gang sjangeren hadde brodd.

– Jeg ville aldri spilt slik om jeg ikke hadde spilt fem år i rockeband (The Grand, som blant annet spilte foran 12.000 på Roskilde), og ikke spilt rock slik jeg gjorde om jeg ikke hadde spilt ti år i bluesband før det igjen, sier Amund Maarud, som i fjor vant Spellemann for platen «Electric».

Han later til å ha truffet godt: Anmelderne var svært begeistret etter Amund Maaruds storslagne konsert under Notodden Blues Festival forrige helg. Der stiller han i spissen for åtte mann på scenen, med blåserrekke og dobbelt opp med trommer og tangenter. Det gir lyd – mye lyd.

– Dermed fordeles det dynamiske ansvaret, slik at musikken faktisk blir luftigere enn i trioformatet. Jeg er fascinert av dette; du så det også i tidlig Rolling Stones, da de hadde med blåsere, sier Amund Maarud.

Fredag spiller han altså på Engascenen på Øya for et mildt sagt forskjellig publikum enn fra Notodden uken før. Han er bare glad, sier han til NTB:

– Og også stolt over å kommunisere så bredt, fra folk på 20 til 60. Det er rett og slett et biprodukt av at jeg har fulgt magefølelsen. Man må tro på seg selv og det man har. Trender svinger, kanskje blir dette moro. Men hele tiden gjør vi det vi tror på, sier Amund Maarud.

Av samme grunn gir han ut sitt kommende album, som blir hans syvende, på eget plateselskap og innspilt i eget studio, Snaxville, på hjemgården i Skogbygda. Det er ferdig innspilt, miksingen begynner etter Øya.

– Det heter «Dirt». For musikken min er det motsatte av steril pop. Kall det jordmusikk, smiler han skrått.

Der blir musikken hans mørkere, og handler om det å bo på bygda. Han ser på dem som aldri flyttet derfra, som holdt ut og sto på for å kunne bli igjen. For Amund Maarud, 32 år og vordende tobarnsfar, sier at han er gammel nok til å se bakover.

– Det føles som om jeg har kommet heimat, sier han om lydbildet han har landet på. Og han er ikke snauere enn at han ser likhetstrekk med Alf Prøysen.

– Han så også på bygdelivets mørkere sider. Alt som kan leses mellom linjene, men som man ikke snakker om. Tankegang jeg kjenner igjen fra besteforeldrene mine og deres generasjon, sier Amund Maarud – som nå også kan titulere seg Prøysen-tolker.

Blå Prøysen

Under Prøysenfestivalen i juli var det nemlig premiere på første versjon av å gjøre Prøysen blå. Sammen med broren Henrik og Erik Harstad kledde Amund Maarud den folkekjære visesangeren i bluesdrakt.

Oppdraget kom fra festivalen, og skal utvikles fram til Alf Prøysens 100-årsjubileum i 2014.

– Det ble nærmest en White Stripes-tolkning av Prøysen! Den eneste måten å tolke noe på, er å tørre å dra det langt. Ellers blir det bare etterligning. Dermed var det vekk med kassegitaren, og også låtene hans, som er for joviale. Det var i Prøysens tekster at vi fant bluesen, sier Amund Maarud, som blant annet prøvde seg på «Krestines vise» og «Blåøyd jævel».

– Det var spennende, og utrolig vanskelig, å synge på norsk! Selv om det var moro, blir problemet å skrive bra nok tekster selv, medgir Amund Maarud.

Så derfor blir «Dirt» hetende nettopp det – og ikke «Jord». (ANB)

På forsiden nå


...

– Jeg bruker bare kredittkort

Og det tjener forbrukerøkonomen penger på.

...

Disse kjører fra det meste

M-versjon av BMW X5 og X6 er heftige saker.

...

Tror på evig vekst

Når det kommer til boligpriser, er nordmenn flest superoptimister.

...

Amedia med 235 mill i minus

Mediekonsernet Amedia har kuttet kostnadene med 146 millioner kroner.