Men statsminister Antonis Samaras ønsker å gi grekerne nytt håp.

Hellas fikk onsdag en ny høyreledet koalisjonsregjering, med Antonis Samaras fra Nytt demokrati som statsminister. Det siste året har de politiske problemene gått hånd i hånd med de økonomiske, og Samaras er den fjerde statsministeren i Hellas på åtte måneder.

– Jeg ber det greske folk om patriotisme, sterkt nasjonalt samhold og tillit. Med Guds hjelp skal vi gjøre alt vi kan for å hjelpe folket ut av denne krisen, sa Samaras like etter at han ble tatt i ed onsdag ettermiddag, ifølge BBC.

61-åringen sier han vil kreve hardt arbeid fra sine statsråder slik at regjeringen kan gi det greske folket nytt håp.

Etter lange forhandlinger fikk valgvinneren Nytt demokrati, sosialdemokratiske PASOK og småpartiet Demokratisk venstre med på en avtale om ny regjering.

PASOK i regjering?

PASOK skal støtte regjeringen i nasjonalforsamlingen, men det var onsdag ikke klart hvem fra partiet som skal sitte i regjeringen, melder Reuters.

– Det ser ut til at det kun blir personer som er tilknyttet PASOK, men som ikke er valgt inn i nasjonalforsamlingen, sier sjef ved tenketanken ELIAMEP i Aten, Thanos Dokos, til NTB.

PASOK-leder Evangelos Venizelos skal ha insistert på at partiet ikke skulle ha poster i en høyreledet regjering, noe som førte til krangel med partifeller, ifølge greske medier.

– Mange i ledelsen ville at partiets beste skulle inn, men det virker som Venizelos mener man på denne måten vil sitte igjen mindre ansvar om det skulle gå galt, sier Dokos videre.

«Kjempeslag»

Den nye regjeringen skal nå forsøke å rydde opp i den greske økonomien, som ligger med brukket rygg. Landet er avhengig av livlinen fra internasjonale långivere.

Men med livlinen følger beintøffe vilkår et stort flertall av grekerne mener må lempes på. Øverst på den nye Samaras-regjeringens kjøreplan står nå et forsøk på å overtale långiverne til å reforhandle avtalen.

– Hellas skal kjempe et stort slag på EU-toppmøtet for å reforhandle låneavtalen, sier Venizelos.

Men hvordan Hellas kommer ut av «kjempeslaget», er høyst uvisst. EU, med Tyskland i førersetet, kommer trolig ikke til å gå med på annet enn mindre endringer.

Lenger frist

Det grekerne kan håpe på i første omgang, antas være en noe lenger tidsfrist for gjennomføring av reformer.

– En reforhandling av krisepakken blir ikke det vanskelige. Regjeringens vanskelige oppgave blir å få gjennomført reformene. Det blir den virkelige testen, sier Thanos Dokos, og viser til beskyldningene om at reformer blir vedtatt i nasjonalforsamlingen, men senere ikke gjennomført.

Ifølge avtalen skal Hellas blant annet spare 11,5 milliarder euro, tilsvarende 5 prosent av bruttonasjonalprodukt, innen 2014. Greske partier har bedt om at denne fristen utsettes til 2016.

Det ble onsdag spekulert på om landets nye finansminister blir den greske sentralbankens styreleder Vassilis Rapanos, som er økonomiprofessor ved Aten-universitetet.

Økonomiprofessor

Mer om sammensetningen av Hellas' nye regjering var ventet å bli kjent i løpet av kort tid. Nytt demokrati vant valget og har med seiersbonusen på 50 totalt 129 plasser i nasjonalforsamlingen. Demokratisk venstre har 17 plasser og PASOK 29. Det gir regjeringen et flertall som er stort nok til å få vedtatt upopulære reformer.

Den såkalte troikaen av eksperter fra pengefondet IMF, EU og Den europeiske sentralbanken kommer snart til å være på plass igjen i Aten for å drøfte de økonomiske forholdene og gjennomføringen av reformer. Uten et OK-stempel fra troikaen blir det ingen nye utbetalinger, og Hellas går konkurs. (ANB-NTB)