–Vi har ingen garantier for at framgangen vil fortsette, sier Fatima Gailani.

Utallige rapporter om æresdrap, tvangsekteskap og en skyhøy barseldødelighet til tross: Afghanske kvinners situasjon har bedret seg dramatisk siden USA og NATO invaderte landet i 2001, mener leder for Røde Halvmåne Fatima Gailani.

– Til tross for det folk tror, har det skjedd vidunderlige ting det siste tiåret, sier Gailani til NTB.

Men framgangen kan stå på spill dersom Taliban og andre konservative krefter igjen får grep om Afghanistan, frykter Gailani.

– Jeg har grunn til å være redd. Jeg vokste opp i en tid da det ikke var store forskjellen på menn og kvinner i Afghanistan. Så jeg har sett begge sider, sier 58–åringen.

Står på spill

Som sjef for den største hjelpeorganisasjonen i Afghanistan er Gailani en av landets mest innflytelsesrike kvinner. Hun trekker fram at flesteparten av jentene nå få gå på skole, og at ved flere universiteter utgjør jenter nå over halvparten av studentene.

I tillegg er det blitt grunnlovsfestet at 25 prosent av representantene i nasjonalforsamlingen skal være kvinner. Loven har blant annet ført til at i en konservativ provins som Nimroz har sendt to folkevalgte kvinner, den ene kvotert, til forsamlingen.

– Når folk nå begynner å snakke om å endre grunnloven, blir jeg svært bekymret, sier hun.

Plass ved bordet

Det Gailani og hennes afghanske medsøstre først og fremst krever, er en plass ved forhandlingsbordet med Taliban.

– Hvis vi ikke får være til stede, har vi ingen garantier for at våre rettigheter blir ivaretatt, framholder hun.

Uformelle samtaler har allerede pågått en god stund mellom Taliban og USA, og både amerikanske og afghanske myndigheter forsøker å få i gang reelle fredsforhandlinger.

Også Norge har gitt sin støtte til fredsframstøtet.

Håp

Nå håper Gailani at Norge også vil støtte kravet om at kvinner må få være med.

– Norge må knytte både menneskerettigheter og kvinners rettigheter til sin bistand i Afghanistan, sier hun.

– Hvilket håp har du for Afghanistans kvinner?

– Jeg håper at situasjonen sakte, men sikkert vil bli bedre, også på landsbygda. Det viktigste er at vi får lovfestet kvinners rettigheter, og at jenter får utdanning, fastslår Gailani. (ANB–NTB)