Forsørges på kreditt

Studenter bruker kredittkortet for blant annet å kjøpe inn mat. Norsk studentorganisasjon mener studiestøtten må økes.

Studenter bruker kredittkortet for blant annet å kjøpe inn mat. Norsk studentorganisasjon mener studiestøtten må økes. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Studenter tar opp forbrukslån for å dekke de månedlige utgiftene.

DEL

Seks pro­sent av unge mel­lom 18 og 29 år bru­ker kre­ditt- og/el­ler for­bruks­lån for å for­sør­ge seg. De fleste av disse er stu­den­ter, iføl­ge en ny un­der­sø­kel­se ut­ført av You­Gov på veg­ne av Nor­dea. Spe­si­elt menn pe­ker seg ut i sta­tis­tik­ken.

– Det er trist at unge må bru­ke dyre kre­dit­ter for å for­sør­ge seg selv. Spe­si­elt be­kym­rings­fullt er det at mer enn ti prosent unge menn drar kre­ditt­kor­tet for å dek­ke dag­lig for­bruk, sier Elin Rei­tan, for­bru­ker­øko­nom i Nor­dea, til Avi­se­nes Nyhetsbyrå (ANB).

3.000 i mi­nus

Hun me­ner at stu­die­støt­ten ikke strekker til, og at unge der­med tyr til kre­ditt­gjeld for å kom­me seg gjen­nom dagliglivet. 

– Stu­die­støt­ten har på langt nær holdt tritt med øk­nin­gen i le­ve­kost­na­de­ne, og de fær­res­te mak­ter å leve ale­ne på den­ne. Da er det lett å ty til dyre kre­dit­ter for å få det til å gå rundt. Det er trist om de unge må set­te seg i kre­ditt­kort­gjeld for å kom­me seg gjen­nom stu­di­e­ne, uttaler Elin Reitan.

Med ut­gangs­punkt i Sifos re­fe­ran­se­bud­sjett, hvor Rei­tan har lagt til ut­gif­ter til bø­ker, me­ner forbrukerøkonomen at en stu­dent går nes­ten 3000 kro­ner i mi­nus hver må­ned ba­sert på da­gens stu­die­støt­te. I dag får en stu­dent ut­be­talt 7.975 kro­ner i måneden av Lå­ne­kas­sa.

– Det­te for­ut­set­ter at stu­den­te­ne har et nøk­ternt for­bruks­ni­vå. I til­legg kom­mer and­re ut­gif­ter, som for eks­em­pel elek­tri­si­tet. Det­te drar kost­na­de­ne opp yt­ter­li­ge­re, påpeker Reitan.

Kre­ver økt støt­te

Le­der av Norsk Stu­dent­or­ga­ni­sa­sjon, Mats J. Bel­do, me­ner at un­der­sø­kel­sen vi­ser at re­gje­rin­gen må star­te ar­bei­det med å gjen­nom­fø­re en ny le­ve­kårs­un­der­sø­kel­se blant stu­den­ter.

I le­ve­kårs­un­der­sø­kel­sen fra 2010 svar­te en av fire stu­den­ter at de fikk re­gel­mes­sig øko­no­misk støt­te hjem­me­fra.

Saken fortsetter under bildet.

Elin Reitan er forbrukerøkonom i Nordea.

Elin Reitan er forbrukerøkonom i Nordea. Foto:

Stu­dent­or­ga­ni­sa­sjo­nen ut­før­te en lik­nen­de un­der­sø­kel­se som Nor­dea i fjor høst. Da svar­te 28 pro­sent av de spur­te at de bruk­te kre­ditt­kort el­ler for­bruks­lån til å dek­ke ba­sis­ut­gif­ter som mat, bo­lig og hel­se­tje­nes­ter.

– Det er et trist fak­tum at 28 pro­sent av stu­den­te­ne i Norge må bru­ke for­bruks­lån for å dek­ke ut­gif­te­ne sine til mat og bo­lig. Dis­se tal­le­ne un­der­byg­ger kra­vet om å øke stu­die­støt­ten til 1,5 G for­delt over 11 må­ne­der. Vi kan ikke tvin­ge stu­den­te­ne til å vel­ge mel­lom å pri­ori­te­re vekk stu­di­e­ne for jobb, el­ler å ta opp dyr kre­ditt­gjeld, me­ner Bel­do.

Drøm­me­ne kan ryke

Elin Rei­tan for­kla­rer at det er lett å mis­te kon­trol­len over for­bru­ket når man først har be­gynt å dra kre­ditt­kor­tet. Og star­ter man vok­sen­li­vet på mi­nus­si­den kan fle­re drøm­mer ryke, uten at man kan­skje var klar over det da man be­gyn­te å dra kor­tet.

– Både bo­lig- og jobb­drøm­men kan ryke. Får man en be­ta­lings­an­merk­ning, får man ikke bo­lig­lån. Du kan også få pro­ble­mer med å kapre drøm­me­job­ben da man­ge ar­beids­gi­ve­re set­ter krav til plett­fri øko­no­mis­ke van­del for at du kan bli an­satt. Du kan også få pro­ble­mer med å leie bo­lig. Og du får hel­ler ikke mo­bil­abon­ne­ment. Kon­se­kven­se­ne er med and­re ord sto­re.

Nordeas un­der­sø­kel­se ble ut­ført med web­in­ter­vju av 1.005 per­so­ner mel­lom 18 og 29 år. (ANB)

Slik får du mest ut av studielånet

  • Skaff deg over­sikt over for­bru­ket ditt og sett opp et bud­sjett.
  • Bo­sett deg uten­for by­kjer­nen, det er gjer­ne bil­li­ge­re. Det kan også være smart å byt­te bo­lig i stu­die­å­ret, da leie­pri­se­ne ­som regel er høy­est ved stu­die­start.
  • Jobb ved si­den av stu­di­e­ne. Pass på så du ikke over­sti­ger Lå­ne­kas­sens gren­se for hvor mye du kan tje­ne før du får av­kor­ting i sti­pend og lån. I 2017 er den­ne gren­sen ci­a 172.600 kro­ner om du mot­tar stu­die­støt­te for hele ka­len­der­å­ret.
  • Ta opp fullt stu­die­lån. Stu­die­lå­net er ren­te­fritt mens du stu­de­rer, og du kan få litt av­kast­ning på pen­ge­ne om du set­ter dem i ban­ken. Dess­uten kan de­ler av stu­die­lå­net bli gjort om til sti­pend ved full­ført stu­dium.
  • Smør mat­pak­ken din selv. Bru­ker du 50 kro­ner hver dag på mat, kaf­fe el­ler an­net snacks ute, så til­sva­rer det­te 18.250 kro­ner i året. Det er bil­li­ge­re å lage ma­ten selv.
  • Plan­legg dine inn­kjøp. Det er nem­lig mye å spa­re på å plan­leg­ge mat­inn­kjø­pe­ne og stor­hand­le en gang i uken, fram­for å gå i bu­tik­ken og gjø­re im­puls­kjøp dag­lig.
  • Re­du­ser mat­svin­net. Hver og en av oss kas­ter om­kring 50 kilo mat hvert år, som fint kun­ne hav­net på tal­ler­ke­nen frem­for i søp­la. Gjør en inn­sats for å re­du­se­re mat­svin­net og spar både pen­ger og mil­jø­et.
  • Søk le­ga­ter. Det kan være litt å hen­te på å søke støt­te­ord­nin­ger og le­ga­ter, og mid­le­ne kan være et godt sup­ple­ment til en skral stu­dent­øko­no­mi. I Le­gat­hånd­bo­ken og på UNIFOR fin­ner du en god over­sikt over hvil­ke le­ga­ter du kan søke.
  • Kjøp brukt el­ler få gra­tis. Det er in­gen grunn til å blak­ke seg når du skal inn­re­de stu­dent­hy­be­len.
  • Spar i BSU hvis du har til­strek­ke­lig skatt­bar inn­tekt. ­­­­­­I 2017 er den 74.650 kro­ner. (ANB)

Artikkeltags