4.000 i staten tjener mer enn dem som jobber her

Over 4.000 ansatte i staten tjener mer enn stortingsrepresentantene.

Over 4.000 ansatte i staten tjener mer enn stortingsrepresentantene. Foto:

Av

SV krever lønnstak for ledere i staten.

DEL

(frifagbevegelse.no)Det er flere tusen ansatte i staten som tjener mer enn våre fremste folkevalgte. Stortingsrepresentantene har en inntekt på 928.602 kroner. De må se hele 4.326 statsansatte over seg på lønnsstatistikken.

Det viser en oversikt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet bestilt av stortingsrepresentant Rigmor Aasrud (Ap). Kort fortalt er dette blant annet snakk om ledere i statlig forvaltning og embetsverk, ledere i departementene og i det statlige byråkratiet landet rundt, som Fylkesmannen og universitetsledere.

Samtidig tjener 372 statsansatte mer enn statsrådslønn, som er ca. 1,3 millioner kroner. Oversikten viser også at 129 statsansatte tjener mer enn statsminister Erna Solberg. Hun har en lønn på drøye 1,6 millioner kroner.

Er overrasket

– Det er dessverre blitt en gjenganger at lederne drar av gårde med de store lønnsøkningene. Samtidig opplevde våre medlemsgrupper en reallønnsnedgang i 2016, så gjenstår det å se hva som er resultatet for 2017. Det er arbeidstakerne generelt som må ta regninga for at lederne stikker av gårde med høye lønnstillegg. De som allerede har mest, får mest, sier leder i LO Stat, Egil Andrè Aas, til frifagbevegelse.no.

– Jeg forutsetter at departementet tar grep på dette området. De har jo signalisert at de skulle gjøre dette lenge. Dette skaper allerede støy. Det er grenser for hvor lenge vi som gruppe kan ta ansvar og vise moderasjon, så lenge lederne gjør det motsatte. Det er grenser for hvor lenge vi skal være med på å finansiere økte lederlønninger, legger han til.

Ap er overrasket

Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson, Rigmor Aasrud, er selv overrasket over hvor stor andel ledere i statlig sektor som har det hun kaller høye lønninger. Tallene omfatter «bare» ansatte i det statlige tariffområdet, og er unntatt dommere, timelønte og overenskomstlønte. Dette inkluderer ikke toppsjefer i helt eller delvis statlig eide konsern, selskaper og virksomheter som Statoil, Statkraft og regionale helseforetak. I så fall måtte opp mot 50 flere blitt lagt til listen av dem som tjener mer enn statsministeren.

Saken fortsetter under bildet.

Rigmor Aaserud, Arbeiderpartiet

Rigmor Aaserud, Arbeiderpartiet Foto:

Solbergs lønn

Oversikten fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser at statsminister Erna Solberg i 2017 hadde en lønn på 1.631.346 kroner. Pensjonsavtalen kommer i tillegg, og har en verdi på 600.000 kroner i året. I tillegg kommer en rekke såkalte naturalytelser. Fra 2014 til 2017 har hennes lønn steget 111.000 kroner.

Likevel er det 129 statsansatte med høyere lønn, fire flere enn året før.

Regjeringsmedlemmene tjente i fjor 1.325.358 kroner. Det er en lønnsøkning på over 90 000 siden 2014. Likevel har 372 statsansatte høyere lønn, en nedgang på 27 fra året før. Mens altså 4.326 statsansatte hever høyere lønn enn de som møter på Stortinget. Det er en nedgang på 166 fra året før.

Tak på lønninger

SV har levert inn et representantforslag som ber regjeringen fremme forslag om at taket på samlet godtgjørelse for ansatte i staten, inkludert eventuelle tillegg og pensjon, ikke skal være på et høyere nivå enn de ordningene som til enhver tid gjelder for statsministeren.

Saken fortsetter under bildet.

Egil André Aas er leder i LO Stat.

Egil André Aas er leder i LO Stat. Foto:

Det var for å ta stilling til dette spørsmålet Rigmor Aasrud (Ap) ønsket en oversikt over omfanget av høye lederlønninger, blant annet for å vurdere om det i hele tatt er realistisk å gjennomføre et slikt forslag når så mange allerede er over dette nivået.

SVs forslag

– Statsministeren og stortingspresidenten har de to fremste vervene i det offentlige Norge. Det lønnsnivået en velger å gi disse to posisjonene er høyt, og det er naturlig at dette er det høyeste nivået for lederlønninger i staten. Virkeligheten er likevel en ganske annen. Det har fått utvikle seg en kultur der ledere i departementer og statlige virksomheter kan tjene mye mer enn statsministeren. Det er meningsløst, mener Solfrid Lerbrekk (SV), en av forslagsstillerne.

– Nivået på lederlønninger er urettferdig høyt sammenlignet med andre folk som jobber i offentlig sektor. Dette undergraver solidariteten i samfunnet, heter det videre.

– Politiske partier og næringslivsledere maner ofte til moderasjon hos arbeidstakere i lønnsoppgjør. Det må selvsagt også gjelde lederlønninger, særlig i staten, der dette enklest kan styres. Gode ledere er ikke motivert av lønn alene. Dessuten fører store lønnsforskjeller innad i en bedrift til at ledelsen blir fjernere fra de ansatte. Høye lederlønninger er sløseri med offentlige penger, mener forslagsstillerne.

Lederen for LO Stat synes forslaget høres interessant ut, men er usikker på om det lar seg gjennomføre. (ANB)

Artikkeltags