– Et meget godt tilbud til offentlig ansatte

Arbeidstakersiden har fått veldig godt gjennomslag, sier Fafos pensjonsekspert Jon Hippe.

Arbeidstakersiden har fått veldig godt gjennomslag, sier Fafos pensjonsekspert Jon Hippe. Foto:

Av

Jon Hippe i Fafo mener offentlig ansatte har fått et tilbud de ikke kan si nei til, og synes regjeringen er villig til å betale mye for å få innført en ny offentlig tjenestepensjon.

DEL

(frifagbevegelse.no)– Det er sluttføringen av pensjonsreformen vi snakker om. Det er historisk sus over dette, sier Fafos pensjonsekspert Jon Hippe etter å ha overvært pressekonferansen lørdag hvor arbeids- og sosialministeren Anniken Hauglie presenterte resultatet av pensjonsforhandlingene sammen med partene på arbeidstakersiden.

Hippe synes at arbeidstakerne har fått veldig godt gjennomslag i forhandlingene, og konstaterer at regjeringen har vært villig til å gi mye for å få på plass en ny offentlig tjenestepensjon.

– Ordningen er mer generøs enn det som har ligget i kortene. Sparesatsen i påslagsmodellen er på 5,7 prosent. Det tilsvarer maksimalbeløpet og vel så det i private tjenestepensjoner. Det betyr at offentlig ansatte fortsatt vil ha en meget god tjenestepensjon sammenlignet med privat sektor, sier Hippe.

Meget god AFP

Hippe synes at AFP-løsningen som partene har kommet fram til for offentlig sektors vedkommende er svært god, og svært interessant også for privat sektor.

– Offentlig sektor har fått en privatlignende AFP som faktisk er bedre enn den man har i privat sektor, som nå får et trykk på seg til å bli bedre. Med dette resultatet blir det vanskelig å tenke seg en avvikling av privat AFP, som det nå snart skal forhandles om. Jeg tror AFP-systemet er kommet for å bli, sier Hippe.

Han påpeker at ved å utvide AFP fra privat og inn i offentlig sektor med sine 800 000 ansatte, blir dette en større og viktigere ordning som samlet omfatter 1,5 million arbeidstakere.

Saken fortsetter under bildet.

Partene presenterte lørdag formiddag forslaget til ny offentlig tjenestepensjon, som nå skal ut på uravstemning. Fra venstre arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik og Unio-leder Ragnhild Lied.

Partene presenterte lørdag formiddag forslaget til ny offentlig tjenestepensjon, som nå skal ut på uravstemning. Fra venstre arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik og Unio-leder Ragnhild Lied. Foto:

Hippe framhever også samordningsreglene, og mener at man har kommet langt i å få til gode regler for samordning for de som har både gamle og nye rettigheter.

Noe til «sliterne»

Hippe mener at LO har fått overraskende stort gjennomslag for sine krav på vegne av sliterne, de som ikke makter å stå lenger enn til 62.

Han framholder at hovedhensikten med reformen for regjeringens del er å få arbeidstakerne til å stå lenger i jobb, og at dette «slitertillegget» derfor er i strid med regjeringens hensikt, som regjeringen har måttet gi seg på for å få en avtale i havn.

– Det gjelder ikke mange arbeidstakere, men er likevel en politisk veldig viktig sak for fagbevegelsen, påpeker Hippe.

Han er ikke i tvil om at levealdersjusteringen over tid vil ha den effekten at det ikke vil være mulig å gå av ved 62. Pensjonsalderen vil presses oppover.

Bra for lavlønnsgruppene

Hippe mener at lavlønnsgruppene i forbund som Fagforbundet og NTL har grunn til å være fornøyd med det som nå kan bli den nye offentlige tjenestepensjonen, så sant de har lange yrkeskarrierer. Arbeidstakere med lav, men stabil inntekt, som står lenge i jobb, kommer godt ut, ifølge Hippe.

– Påslagsmodellen gjør at de får et ganske generøst påslag, slik at de vil kunne nå den gamle 66 prosenten ved 67 år, påpeker Hippe.

Akademikerne har større grunn til å være bekymret for de av medlemmene som har høy sluttlønn og store lønnshopp sent i karrieren. Det gir positive utslag på pensjonen i dagens ordning, men ikke spesielt god uttelling i den ordningen man nå har forhandlet fram.

– Hva tror du i denne avtalen har potensiale for å skape spetakkel?

– Det har jeg vanskelig for å se kan være noe. Dette er et veldig godt tilbud til offentlig ansatte. Jeg tror ikke man kan oppnå så mye mer ved å si nei til dette. Å sitte der med den gamle pensjonsordningen vil man heller ikke ønske. Da gjenstår det å finne på noe helt annet, og det er vanskelig å tenke seg politisk, sier Hippe. (ANB)

Fakta om ny offentlig tjenestepensjon

  • Partene i offentlig sektor ble lørdag enige om en avtale om ny pensjonsordning for 800.000 ansatte i staten og kommunene. Her er de viktigste endringene:
  • Ordningen skal innføres fra 2020 for ansatte som er født i 1963 eller senere, dersom arbeidstakerorganisasjonenes medlemmer sier ja til den framforhandlede avtalen.
  • Alle år i jobb fram til 75 år skal gi pensjonsopptjening.
  • Alderspensjonen skal tjenes opp med en grunnsats på 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget for inntekter mellom 0–12 G og en tilleggssats på 18,1 prosent for inntekter mellom 7,1 og 12 G.
  • Det innføres en AFP-ordning etter mønster av privat AFP, der man kan ta ut AFP fleksibelt fra 62 til 75 år og kombinere den med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.
  • Det gis et overgangstillegg på 0,15 G årlig til 1963-kullet, som er det første årskullet som mister dagens AFP-ordning, for dem som går av i alderen 62 til 67 år. Tillegget trappes gradvis ned fram til 1970-kullet, som er det siste som får tilbud om et slikt «slitertillegg».
  • Det innføres en betinget tjenestepensjon for ansatte som ikke kvalifiserer til AFP. Den kan tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år.
  • Det innføres flere overgangsordninger for dem som har opptjening i dagens ordning.
  • Partene kom ikke i havn når det gjelder nye ordninger for ansatte med særaldersgrenser, som politiansatte og sykepleiere. Dette skal det forhandles videre om i en egen prosess til høsten. Det samme gjelder ny pensjonsordning for uføre.

Artikkeltags