Jannicke fikk 28.000 kr mer i lønn etter kvinneløft

Jannicke Skaanes ble provosert over lønnsforskjellene i banken hun begynte å jobbe i.

Jannicke Skaanes ble provosert over lønnsforskjellene i banken hun begynte å jobbe i. Foto:

Av

Jannicke Skaanes mener DNBs kvinneløft er et fantastisk tiltak. Men da hun begynte i bank ble hun provosert over lønnsforskjellene.

DEL

(frifagbevegelse.no) Da Jannicke Skaanes begynte i banknæringen i 2001, fikk hun en begynnerlønn på 220.000 kroner. En mannlig kollega som var like gammel og med samme bakgrunn, hadde begynt en måned tidligere. Han hadde fått en startlønn på nærmere 300.000 kroner.

– Det var ganske provoserende, forteller Skaanes.

I dag er Jannicke Skaanes tillitsvalgt for LO Finans, og en av mange kvinner i DNB som har fått et lønnsløft. I to lønnsoppgjør på rad har konsernet satt av 17 millioner kroner for å utjevne lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

Jannicke Skaanes ble løftet ett ekstra lønnstrinn i 2016, og to lønnstrinn i 2017 med lønnsmidlene fra «kvinnepotten». For fortsatt, skulle det vise seg, lå Skaanes lavere på lønnsstigen enn menn i samme stilling og med tilsvarende arbeidsoppgaver.

En versting-bransje

Ingen bransje har større lønnsforskjeller mellom kvinner og menn enn finans og forsikring. I 2016 tjente heltidsansatte kvinner i denne næringen kun 80,2 prosent av mennene i snitt. Da er lederne ikke regnet med. Inkluderer vi lederne, synker kvinnenes andel til drøyt 70 prosent.

Særlig blant dem som sitter nærmest publikum, er det mange kvinner som tjener for dårlig.

Viktor Sæther, leder for LO Finans Postkom

Det var bransjetall DNB ikke kunne være bekjent av, sier HR divisjonsdirektør Ole Christian Solberg til LO-Aktuelt.

– Noen av funksjonene i finans har vært dominert av menn, men vi så også forskjeller i lønn som vi ikke kunne forklare. Det var vi ikke komfortable med, forteller han.

LO Finans var en pådriver for at partene i 2016 og i 2017 ble enige om å innføre en egen «kvinnepott» i lønnsoppgjørene. Potten på 17 millioner – eller 0,3-0,4 prosent av lønnsmidlene – ble øremerket kvinner som hang etter lønnsmessig. I tillegg satte banken av en egen pott til å løfte kvinnelige ledere. I snitt gikk kvinnene opp 17.000 kroner i 2016 og 15.500 kroner i 2017 med pengene fra denne potten.

Det finnes også eksempler på kvinner som har fått et lønnshopp opp mot 50.000 kroner, forteller Ole Christian Solberg.

Nytt kvinnekrav

Også i årets oppgjør vil LO Finans kreve en egen kvinnepott, forteller Viktor Sæther, leder for LO Finans Postkom. Mange kvinner i DNB har fått et lønnsløft, men det er fortsatt flere som hadde fortjent å få litt ekstra, påpeker han.

– Særlig blant dem som sitter nærmest publikum, er det mange kvinner som tjener for dårlig.

Viktor Sæther mener noe av problemet er kulturen som gjelder i bransjen.

– I finansnæringen er lønnsfastsettelsen veldig basert på person og individ. Det gjør det vanskelig å løfte grupper.

En viktig årsak til at kvinner i finansnæringen i snitt tjener så mye mindre enn mennene, er at det i hovedsak er menn som sitter i ledende stillinger, i spesialiststillinger og andre høytlønnede stillinger.

De siste årene har DNB jobbet systematisk med å få flere kvinner inn i slike stillinger. Blant annet har konsernet et eget kvinnenettverk for ledere. Dette arbeidet er kjempebra – og helt nødvendig, mener Skaanes.

– En fallgruve for ledere er at de har høyere forventninger til menn enn til kvinner. Når det er nye oppgaver og prosjekter som skal deles ut, er det ofte menn som får de mest krevende oppgavene. Det forplanter seg igjen i lønnsdannelsen.

Skaanes har erfart at menn i større grad blir oppmuntret til å påta seg ansvar, mens kvinner kan bli møtt med kommentarer som: «Har du ikke mer enn nok med jobb og barn i dag?»

– Det er et godt arbeid som gjøres i konsernet, men vi har fortsatt en lang vei å gå. (ANB)

Fakta om DNBs kvinnepott

  • DNB har de to siste lønnsoppgjørene satt av en egen pott for å utjevne utilsiktede og uønskede lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.
  • Potten var på 17 millioner kroner både i 2016 og i 2017.
  • Rundt 600 kvinner i 2016 og 1.100 kvinner i 2017 fikk tillegg fra likelønnspotten.
  • Dette utgjør henholdsvis 16 og 30 prosent av det totale antallet kvinner som ble vurdert.
  • Kvinnene som har fått fra potten, har i snitt gått opp cirka 17.000 kroner fra rammen i 2016 og 15.500 kroner i 2017.

Artikkeltags