Jobbet til hun ble 73 – endte med null i pensjon

Unni Bjelland mener det er urimelig at hun taper pensjonspenger å jobbe lenger enn det som er forventet.

Unni Bjelland mener det er urimelig at hun taper pensjonspenger å jobbe lenger enn det som er forventet. Foto:

Av

Unni Bjelland jobbet drøyt seks år lenger enn det som er forventet. Den ekstra arbeidsinnsatsen kostet henne dyrt.

DEL

(Dagsavisen) I disse dager forhandler partene om ny, offentlig tjenestepensjon. Overskriftene har meldt om unge med høy utdannelse som risikerer å bli pensjonstapere i framtiden.

Men også en betydelig andel av den eldre garde opplever å gå på en pensjonssmell. Én av dem er 73 år gamle Unni Bjelland. Dagens pensjonsregler gjør at hun taper 100.000 kroner i året på å ha fulgt regjeringens oppfordring om å stå lenge i jobb.

Beløpet raste nedover

Det strider mot all fornuft, mener Bjelland selv.

– Det er skuffende å erfare at staten ikke verdsetter arbeidsinnsatsen til oss som står i jobb utover 67 år når vi har kompetanse som er ettertraktet, sier hun.

Bjelland går av med pensjon i mai etter å ha jobbet som seniorskattejurist i Skatteetaten i 17 år. Før det var hun skatteadvokat i en privat bedrift. Da hun mottok pensjonsberegningen sin fra Statens pensjonskasse (SPK), ble hun mildt sagt overrasket. I brevet sto det at Bjelland ikke har krav på en eneste krone i offentlig tjenestepensjon.

– Jeg visste at jeg ville få litt mindre i pensjon ettersom jeg ikke har full opptjening i staten, men jeg tenkte at perioden jeg jobbet etter pensjonsalder ville demme opp for det. Men så begynte beløpet å rase nedover, og plutselig var det på null, sier Bjelland.

Nye pensjonsregler

Grunnen til at Bjelland går i null, er de nye samordningsreglene som ble innført med pensjonsreformen i 2011.

I utgangspunktet er alle offentlig ansatte garantert to tredjedeler av sluttlønnen i samlet, årlig pensjon – noe av dette kommer fra folketrygden, og resten blir utbetalt i tjenestepensjon fra for eksempel Statens pensjonskasse. Jo mer du får i folketrygd, jo mindre får du i tjenestepensjon.

Det store tankekorset er at regjeringen i prinsippet ønsker å stimulere folk til å stå lenger i arbeid, men her blir de som tar det valget direkte straffet.

Axel West Pedersen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning

Hvis du, som i Bjellands tilfelle, begynner å ta ut fra folketrygden før du pensjonerer deg og samtidig fortsetter å jobbe, endrer situasjonen seg.

Da regnes tjenestepensjonen ut fra den teoretisk høyere summen du ville hatt igjen i folketrygden dersom du hadde latt være å bruke av den fram til du sluttet å jobbe.

Altså har du krav på mye mindre i tjenestepensjon, selv om du i realiteten har mindre penger igjen i folketrygden enn det regnestykket baserer seg på. Resultatet er at den samlede pensjonen blir mindre enn to tredjedeler av sluttlønn.

– Dette vil føre til at flere velger å slutte i jobben tidlig, sier Bjelland.

Taper 100.000

Dersom hun hadde kommet inn under de gamle pensjonsreglene, hadde hun hatt krav på 8.200 kroner i måneden i pensjon fra SPK, tilsvarende 100.000 kroner i året. Det utgjør anslagsvis 1 til 1,5 million kroner fordelt over resten av livet.

Likevel sitter hun altså igjen med null, selv om hun disse årene også har blitt trukket i pensjonspremie.

– De som tjener på dagens regler er helt klart staten og pensjonskassen, som i årene fra jeg nådde ordinær pensjonsalder til jeg går av nå snart har spart inn pensjon ved at jeg har stått i jobb, sier Bjelland.

Dagens regler gjør at det i liten grad lønner seg økonomisk å jobbe etter fylte 67 år, forklarer forsker Axel West Pedersen ved Institutt for samfunnsforskning. Du får utbetalt lønn, men taper samtidig pensjonsrettigheter i størrelsesorden 66 øre for hver krone i lønn.

– Det store tankekorset er at regjeringen i prinsippet ønsker å stimulere folk til å stå lenger i arbeid, men her blir de som tar det valget direkte straffet, sier West Pedersen.

– Blir straffet

West Pedersen har ikke oversikt over hvor mange som i likhet med Bjelland taper på å jobbe til godt over vanlig pensjonsalder, men mener det er snakk om en betydelig gruppe. Reglene rammer de som er født mellom 1944 og 1953, forklarer han.

Forskeren tror ikke forhandlingene som nå foregår om en ny tjenestepensjonsordning vil omfatte denne generasjonen.

– Det er på ingen måte gitt hva som vil skje med dem som er blitt rammet av reglene i denne mellomliggende perioden. Man kunne tenke seg at partene kom fram til en løsning med tilbakevirkende kraft, men det gjenstår å se, sier West Pedersen.

Skal legge om

Dagens regler for offentlig tjenestepensjon gir offentlig ansatte langt svakere belønning enn ansatte i privat sektor for å stå lenger i arbeid, skriver statssekretær Christl Kvam i Arbeids- og sosialdepartementet i en epost til Dagsavisen.

– Regjeringen har nylig satt i gang et arbeid sammen med partene i offentlig sektor der målet er å legge om offentlig tjenestepensjon, slik at det lønner seg å stå lenger i arbeid og legger til rette for bedre mobilitet i arbeidslivet, skriver hun. (ANB)

Slik fungerer dagens tjenestepensjons-ordning:

Bruttoprinsippet

Garanterer at samlet årlig pensjon utgjør to tredjedeler av den lønna du hadde da du gikk av. Deler av pensjonen kommer fra folketrygden, og resten fra for eksempel Statens pensjonskasse eller KLP.

Samordning

Jo høyere pensjon du får fra folketrygden, jo lavere får du i tjenestepensjon – som skal sørge for at du når opp i to tredjedeler av tidligere lønn.

Pensjonsreformen

Gjorde endringer i folketrygdordningen, som igjen kompliserte samordningen.

Fleksibelt uttak

I den nye folketrygden kan du til en viss grad selv bestemme hvor høy den årlige pensjonen fra folketrygden skal bli. Hvis du begynner uttaket allerede når du er 62 år, blir den årlige pensjonen veldig lav. Motsatt blir den veldig høy hvis du utsetter uttaket til du for eksempel er 75 år.

Rettighetene i folketrygden er altså ikke lenger et løfte om en bestemt årlig pensjon fra du når vanlig pensjonsalder ved 67 år, men derimot et løfte om en bestemt sum fra du begynner å ta ut pensjon og livet ut.

Nye samordningsregler

De nye reglene legger til grunn at du venter med å ta ut folketrygdpensjon til det tidspunktet du slutter i jobben. Hvis du velger å fortsette i jobb etter fylte 67 år, blir den teoretiske folketrygdpensjonen som skal brukes ved samordningen større og større for hver måned i jobb. Til slutt blir den høyere enn to tredjedeler av sluttlønnen og da går tjenestepensjonen i null. Det gjelder også selv om den faktiske folketrygdpensjonen er lavere fordi du har benyttet deg av retten til å ta ut folketrygdpensjonen tidligere – for eksempel ved 67 år. I så fall blir den samlede pensjonen vesentlig lavere enn to tredjedeler av tidligere lønn. Bare hvis du utsetter uttaket av pensjon fra folketrygden til du slutter i jobben, er du garantert en samlet pensjon på to tredjedeler av tidligere lønn.

Artikkeltags