Kommunene knebler ansatte

Sivilombudsmannen mente skoleledelsens reaksjoner mot en lærer som markerte seg mot nedleggelse av skolen hun jobbet på, brøt grunnloven.

Sivilombudsmannen mente skoleledelsens reaksjoner mot en lærer som markerte seg mot nedleggelse av skolen hun jobbet på, brøt grunnloven. Foto:

Av

Over halvparten av landets kommuner mener det ikke er akseptabelt at deres ansatte ytrer seg kritisk om kommunen i media.

DEL

51 prosent av kommunale ledere ønsker ikke at ansatte skal kritisere kommunen i media, delta i markeringer mot kommunen de jobber i eller ytre seg om forhold på arbeidsplassen.

Verst er det i kommuner som har rutiner for informasjonsflyt og har rutiner om hvem som kan uttale seg til journalister. Det kommer fram i en undersøkelse utført av Fafo finansiert av Fritt Ord.

– Jeg er ikke overrasket over funnene. Det er tilsvarende i tidligere undersøkelser. Men det oppsiktsvekkende er de ambivalente følelsene ledere har til temaet, sier Sissel Trygstad, forskningssjef ved Fafo, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Negativt med rutiner

– Det er interessant at det er klar sammenheng mellom de kommunene som har rutiner for informasjon og de som føler seg mest begrenset. Man skulle tro at det virket positivt, men det virker sterkt negativt, uttaler Trygstad.

Hun har sammen med Elin Svarstad og Anne Mette Ødegård gått igjennom 18 saker fra Sivilombudsmannen. Det endelige resultatet vil bli publisert til høsten, men de første resultatene presenterte Trygstad på et Fritt Ord-arrangement nylig. 

Over halvparten mener det ikke er akseptabelt at en ansatt kritiserer kommunen de jobber i media. Om det er greit at ansatte deltar i markeringer mot kommunen de jobber i, svarer 35 prosent at det ikke er greit, og 15 prosent vet ikke.

– Vi vet at dette blir vanskeligere når den faglige diskusjonen knyttes til kritikk mot eget arbeidssted, kommenterte Trygstad da hun la fram tallene under Fritt Ord-arrangementet.

Det er viktig at man utvikler kunnskap og en kultur for varsling og ytringsfrihet.

Ragnhild Lied, leder i Unio

Det kommunene derimot er mer positiv til, er at ansatte deltar i det offentlige ordskiftet med sin fagkunnskap. Der svarer 67 prosent at dette er akseptabelt, mens 22 prosent mener det uakseptabelt.

Grunnlovsstridig

14 av de 18 sakene omhandlet ytringer, mens de fire siste var varslingssaker. I flere av ytringssakene har den ansatte blitt beskyldt for illojalitet av kommunen.

Sivilombudsmannen har i enkelte tilfeller konkludert med at ytringsfriheten til den ansatte har vært begrenset urettmessig og noen ganger grunnlovsstridig.

Saken fortsetter under bildet.

Ragnhild Lied er leder i Unio.

Ragnhild Lied er leder i Unio. Foto:

Et eksempel på dette er saken om en engasjert lærer som skrev leserinnlegg, deltok på folkemøter og foreldremøter angående nedleggelse av skolen hvor hun jobbet. Skoleledelsen på sin side mente at de ansattes syn skulle fremmes gjennom personalets kanaler. Personen «hadde rettslig adgang til å ytre seg slik hun gjorde. Skoleledelsens handlemåte hadde karakter av ulovlig inngrep i lærerens ytringsfrihet, slik denne er sikret i Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10,» var Sivilombudsmannens dom.

– Ikke bevisst

– Det er viktig at man utvikler kunnskap og en kultur for varsling og ytringsfrihet, mener Ragnhild Lied, leder i Unio.

Hun tror ikke det er bevisst at enkelte kommuner går over Grunnlovens grenser.

– Jeg tror det er mangel på kunnskap. Det er derfor vi trenger en uavhengig varslerinstans som kan bli et kunnskapssenter. Vi må passe på at vi ikke glir inn i et system som ingen i et demokratisk samfunn ønsker seg, sier Lied til ANB.

Et sterkere styringssystem med mer rapportering og kontroller kan være noe av grunnen til at reglene blir strammere, mener hun. Lied viser til at noen uheldige saker i fortiden har gjort reglene strengere.

– Altfor mange blir kneblet, man skal ikke være redd for å ytre seg, framholder Unio-lederen. (ANB)

Artikkeltags