Kvinner vil ha det varmere på jobben enn menn

Det er bedre å ta på ekstra klær enn å ha det for varmt på kontoret, mener eksperter.

Det er bedre å ta på ekstra klær enn å ha det for varmt på kontoret, mener eksperter. Foto:

Av

Det er ikke lett å bli enig om hva termostaten skal stå på.

DEL

Er det for varmt eller for kaldt? Temperaturen på arbeidsplassen er ofte en snakkis. Elisabeth Paus, interiørarkitekt og partner i firmaet Iark, mener det går et skille mellom kjønnene i dette spørsmålet.

– Kvinner foretrekker høyere temperaturer enn menn, konkluderer hun etter 30 års erfaring med å designe norske arbeidsplasser.

Om kjønnsforskjellen er fysiologisk betinget, kan hun ikke svare på. Kanskje har det en annen årsak:

– Kvinner er ofte mer tynnkledd enn menn på kontoret, de går gjerne i skjorte og tynne strømper, mens menn oftere går i genser, sier hun.

22 grader er nok

Det aller beste er om folk selv kan regulere temperaturen på kontoret, påpeker Paus.

Det er imidlertid lettere sagt enn gjort i åpne kontorlandskap. Da må kollegene bli enige om hvor varmt eller kaldt det skal være på arbeidsplassen.

Arbeidstilsynets råd er å holde temperaturen under 22 grader. Det synes Elisabeth Paus er et godt råd.

– 22 grader er mer enn varmt nok. Lufta kjennes også bedre når det ikke er for varmt, og det gjør det lettere å jobbe. Hvis man er kald, er det bedre å ta på seg litt mer klær enn å skru opp temperaturen, mener hun.

Inneklimaet er et tema som opptar folk som jobber på kontor, sier Paus. Og det har hun full forståelse for.

– Hvis man skaper et inneklima med en riktig temperatur og sørger for en god luftkvalitet, er en viktig kilde til misnøye borte, sier interiørarkitekten.

Kvinner fryser fortere

Overlege Jan Vilhelm Bakke hos Arbeidstilsynet bekrefter at kvinner vil ha det varmere på kontoret enn menn. Det skyldes at kvinner, i alle fall i gjennomsnitt, har litt færre muskler enn menn. Det betyr at kvinner produserer mindre varme enn menn, og fryser fortere.

Saken fortsetter under bildet.

Overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.

Overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. Foto:

– Like viktig er det at kvinner ofte har mer stillesittende arbeid enn menn, også på kontor. Underordnede ansatte, oftere kvinner, sitter mer stille enn overordnede, ofte menn, som gjerne er mer på farten, sier Bakke.

Han peker også, som Paus, på at kvinner gjerne har tynnere klær på seg på jobben. Bakke mener vi helst bør kle oss litt bedre på kontoret om vinteren, og heller venne oss til at det er kjøligere. Da får vi bedre luftkvalitet. Når luft varmes opp blir den tørr, påpeker han.

Om sommeren kan vi heller ha det litt varmere på kontoret, mener Bakke.

– Kjøler vi ned for mye, øker det risikoen for problemer med lufteanlegget, i tillegg til at det er sløsing med energi, sier overlegen.

Han mener at det er viktig at den enkelte selv kan bestemme temperaturen på sin arbeidsplass, så langt det er mulig. I et åpent kontorlandskap kan det løses med små lokale varmekilder om vinteren eller bordvifter når det er for varmt om sommeren, forslår han.

Mange spørsmål

Arbeidstilsynets svartjeneste får mange spørsmål om hvor varmt eller kaldt det kan være på jobben. Spørsmålene kommer gjerne om sommeren når det er som varmest, og om vinteren når det er kaldt ute.

Oftest kommer henvendelsene til Arbeidstilsynet fra arbeidstakere som jobber innendørs, og når det akkurat har blitt kaldere ute. Også ansatte i varehandelen tar kontakt.

Kvinner er ofte mer tynnkledd enn menn på kontoret. De går gjerne i skjorte og tynne strømper, mens menn oftere går i genser.

Elisabeth Paus, interiørarkitekt

Et tilbakevendende problem er trekk fra utgangsdører som stadig går opp og igjen.

Det er ingen fasttømrede regler for hvor varmt eller kaldt det skal være på en arbeidsplass. Arbeidstilsynet anbefaler altså at temperaturen holdes under 22 grader ved fysisk lett innearbeid i de periodene hvor det er behov for oppvarming. Temperaturer under 19 grader og over 26 skal unngås, skriver tilsynet på sine nettsider.

Det kan ikke bare være plagsomt når det er for varmt eller kaldt på jobben, du kan også bli mindre effektiv av det. På Arbeidstilsynets nettside listes det opp plager som du kanskje kan kjenne deg igjen i: Når det er for varmt føles lufta tørr og ufrisk, vi blir lett trøtte og uopplagte, og evnen til å jobbe effektivt og riktig nedsettes. Hvis det er for kaldt nedsettes fingerferdighet, presisjon og tempo, det kan oppstå muskelstivhet og reumatiske plager forsterkes, og enkelte kan bli mer mottakelig for infeksjoner.

Arbeidsgiverens ansvar

Det er arbeidsgiveren som har ansvaret for å planlegge og tilrettelegge for variasjoner i temperaturen, skriver Arbeidstilsynet. Også her gir de tips til hva som kan gjøres:

  • Når det er for varmt kan det settes opp utvendig solskjerming, sørge for ventilasjon som fungerer, flytte varmegivende utstyr som for eksempel kopimaskiner, og sette inn kjøleanlegg.
  • Er det for kaldt kan dører og vinduer tettes, lage sluser mot trekk, sette inn ekstra varmekilder, flytte arbeidsplassen bort fra kulde og trekk, justere luftmengder og temperatur i ventilasjonsanlegget, øke nattetemperaturen på ventilasjonsanlegget, og lufte radiatorer og justere termostater.

Ikke rett til å gå hjem

For kaldt? For varmt? Du har ikke rett til å gå hjem fra jobben selv om temperaturen plager deg. Blir du syk av temperaturen, er det en annen sak - da kan du selvfølgelig forlate arbeidsplassen.

Har du behov for pauser, forskjøvet arbeidstid eller å avbryte arbeidet, må du avtale det med sjefen din. Er temperaturen et problem bør du uansett ta det opp med arbeidsgiveren, enten direkte eller gjennom verneombudet eller arbeidsmiljøutvalget på jobben.

Bedriftshelsetjenesten kan også være et sted å henvende seg. Dersom problemene ikke blir løst, må du tilkalle Arbeidstilsynet. De kan gi pålegg om tiltak. (ANB)

Dette sier loven

Paragraf 4-4, Krav til det fysiske arbeidsmiljøet

  • (1) Fysiske arbeidsmiljøfaktorer som bygnings- og utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy, stråling o.l. skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd.
  • (2) Arbeidsplassen skal innredes og utformes slik at arbeidstaker unngår uheldige fysiske belastninger. (Kilde: Arbeidsmiljøloven)

Artikkeltags