– Ran av eldre arbeidsledige

Forretningsfører i Fellesforbundet avdeling 39 Erik Hørsrud (t.v.), forbundsleder i samme forening Roger Morten Berg-Hansen, klubbleder og platearbeider ved Agility i Skien Magne Mjølver Oksholen og forbundsleder i Fellesforbundet Jørn Eggum er alle motstandere av skattlegging av sluttvederlag.

Forretningsfører i Fellesforbundet avdeling 39 Erik Hørsrud (t.v.), forbundsleder i samme forening Roger Morten Berg-Hansen, klubbleder og platearbeider ved Agility i Skien Magne Mjølver Oksholen og forbundsleder i Fellesforbundet Jørn Eggum er alle motstandere av skattlegging av sluttvederlag. Foto:

LO tordner mot regjeringens skattlegging av sluttvederlag.

DEL

Arbeidsledige eldre har tapt titusenvis av kroner på de borgerliges skatt på sluttvederlag. Nå krever LO endring.

– Det er rett og slett et ran, sier forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Siden 1966 har eldre norske arbeidstakere som mistet jobben få år før pensjonsalder, kunnet få en sum utbetalt gjennom sluttvederlagsordningen som en kompensasjon fordi man havner i en skvis mellom arbeidslivet og pensjonsalder. En slags sluttpakke for sliterne i arbeidslivet. Avhengig av alder kan man få så mye som 80.000 kroner.

Ordningen har inntil 2015 vært skattefri, og har ikke vært regnet som vanlig inntekt. Det endret det borgerlige flertallet på Stortinget. Fra og med 2016 ble penger man får inn som sluttvederlag regnet som inntekt. Det betyr både at de utbetalte beløpene har blitt mindre, men også at mange har fått avkortet trygden som følge av utbetalingene.

– Stortinget har endret spillereglene. Staten betaler ikke for dette, bedriftene gjør det. Men staten henter det inn igjen gjennom skatt og avkorting av trygd, uttaler Eggum.

Tapte 60.000

De siste årene har tusenvis av jobber i industrien forsvunnet som følge av det kraftige oljeprisfallet. En av bedriftene som ble hardt rammet var Agility i Skien, som driver med undervannsteknologi.

At en ordning har eksistert lenge, har ikke noe med saken å gjøre. Det er snarere en grunn til å vurdere om den bør fortsette å eksistere.

Jørgen Næsje, statssekretær i Finansdepartementet

Klubbleder Magne Mjølver Oksholen forteller at flere av de ansatte som måtte gå tapte titusenvis av kroner på skattleggingen av sluttvederlag.

– I ett tilfelle fikk en tidligere ansatt seg jobb mens han ventet på utbetaling av sluttvederlaget. Så nå venter han på en regning fra Nav på hvor mye han skal betale tilbake. En annen vi hadde ansatt havnet på trygd, og fikk 80.000 i sluttvederlag. Men av de 80.000 tapte han 60.000 etter skatt og avkorting av trygda, sier Oksholen.

Ordning siden 1966

– Hovedgrunnen til at sluttvederlag nå blir regnet som skattbar inntekt er at det er en pengeoverføring til en ansatt. På samme måte som lønn, en bonus eller et honorar skal det dermed skattlegges og legges til i beregningen av inntekt. Men det er likevel galt, mener Eggum.

– Siden England vant fotball-VM i 1966, har vi hatt dette som en skattefri ordning i Norge. Det utbetales gjennom et fond, og er ikke en del av den løpende lønna di. Det er personer som ramler ut av arbeidslivet som får dette. Det er mer som en forsikringsordning, sier Eggum.

Forenkling og forbedring

Statssekretær i Finansdepartementet Jørgen Næsje (Frp) forsvarer skattleggingen av sluttvederlag, og begrunner dette med at sluttvederlag utenfor rammene av tariffavtale alltid har vært skattepliktig.

Saken fortsetter under bildet.

Jørgen Næskje er statssekretær i Finansdepartementet.

Jørgen Næskje er statssekretær i Finansdepartementet. Foto:

 – Sluttvederlag bør beskattes som annen lønn, og husk at de som mottar dette er langt bedre stilt enn de som ikke mottar noe sluttvederlag i det hele tatt, sier han.

Et annet argument er at de tidligere reglene om skattefritak var kompliserte, og at man ønsket å forenkle regelverket.

 – At en ordning har eksistert lenge, har ikke noe med saken å gjøre. Det er snarere en grunn til å vurdere om den bør fortsette å eksistere, sier Næsje, og legger til: 

– Regjeringen har gjennom skattereformen gitt brede skattelettelser som kommer folk flest til gode. Forenkling og gjennomgang av ulike fradrag har også vært et viktig element i reformen. Jeg mener Stortinget besluttet riktig da de gikk inn for å fjerne denne særordningen. (ANB)

Artikkeltags