Så mange arbeidsdager roter vi bort på alkohol

Det alkoholrelaterte korttidsfraværet utgjør i overkant av 335.000 arbeidsdager i året.

Det alkoholrelaterte korttidsfraværet utgjør i overkant av 335.000 arbeidsdager i året. Foto:

Av

Fravær grunnet alkoholbruk koster samfunnet milliardbeløp hvert år.

DEL

(frifagbevegelse.no) En undersøkelse utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse på vegne av Akan kompetansesenter, viser at alkoholrelatert fravær og ineffektivitet koster arbeidslivet minst 1,1 milliard kroner per år.

Det alkoholrelaterte korttidsfraværet utgjør i overkant av 335.000 arbeidsdager i året.

I tillegg kommer kostnader som ikke kan beregnes, som tiden ledere bruker på bekymring, merarbeid for andre, belastning for arbeidsmiljøet og en eventuell oppsigelse.

Samfunnet taper derimot langt mer enn de beregnede kostnadene for arbeidslivet. Disse kostnadene inkluderer blant annet langtidsfravær, arbeidsledighet, sykdom, ulykker og kriminalitet.

– Skal man lykkes, er forebygging alfa og omega. Forebygging av rus- og avhengighetsproblematikk er en naturlig del av dette arbeidet, sier direktør i Akan kompetansesenter, Elisabeth Ege, til frifagbevegelse.no.

Utvikler et problem

Akan er et kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk på arbeidsplassen, som ble etablert i 1963 og eies av LO, NHO og staten.

Visjonen til senteret er å sette hele arbeidslivet i stand til å forebygge og håndtere rus- og avhengighetsproblematikk.

Det overordnede målet for IA-samarbeidet er å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær, samt å hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet, forklarer Elisabeth Ege.

– Å arbeide forebyggende for å redusere risikoen for at en ansatt utvikler et problem knyttet til spill, alkohol og andre rusmidler og å ha kompetanse og verktøy for å håndtere problemet kan være både kostnadsbesparende og en måte å ta vare på de ansatte på, mener Ege.

Hun viser til at virksomheter som ble intervjuet i forbindelse med undersøkelsen poengterer de menneskelige hensynene i sitt arbeid etter Akan-modellen.

– De mener at både det forebyggende arbeidet og de konkrete tiltakene for enkeltindivider har hatt en positiv effekt på arbeidsmiljøet, forklarer Akan-direktøren.

Saken fortsetter under bildet.

Akan-direktør Elisabeth Ege.

Akan-direktør Elisabeth Ege. Foto:

IA-avtalen



Intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble inngått mellom myndighetene og partene i arbeidslivet første gang i 2001. Gjeldende avtale ble undertegnet 4. mars 2014, og gjelder fram til og med 2018.

Nå er arbeidet med en ny IA-avtale i gang. Flere miljøer peker på at nettopp forebygging og et godt arbeidsmiljø må få større fokus i en ny avtale.

Undersøkelsen fra Samfunnspolitisk analyse viste at de virksomheter som arbeidet etter Akan-modellen, sannsynligvis oppdaget flere som har rus- eller avhengighetsproblemer. Dette både fordi det har blitt mer akseptert for å komme med bekymringsmeldinger, og fordi de som faktisk har et problem, tør å be om hjelp selv.

– Det er mindre tabubelagt å snakke om personlige utfordringer. Gjennom at ledere er blitt mer oppmerksomme på atferdsendring og flinkere til å ta den nødvendige samtalen, kan potensielt flere problemer identifiseres tidligere.

Man etablerer rutiner for å håndtere alle bekymringsmeldinger, og den aktuelle arbeidstakeren kalles inn til en samtale, mener Akan-direktøren.

(ANB)

Artikkeltags