Styrer med hard hånd i arbeidslivet

Ansatte i bedrifter med utenlandske eiere opplever sjefene som langt mer autoritære enn ansatte i norskeide bedrifter.

Ansatte i bedrifter med utenlandske eiere opplever sjefene som langt mer autoritære enn ansatte i norskeide bedrifter. Foto:

Ansatte i utenlandskeide firmaer opplever arbeidsgiver som langt mer autoritær enn folk i norskeide bedrifter.

DEL

– Dette funnet bekrefter et inntrykk jeg har fra våre medlemmer og tillitsvalgte i bedrifter med utenlandske eiere, sier forbundsleder i Forbundet for ledelse og teknikk (FLT), Ulf Madsen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Mindre medbestemmelse

Denne uka kom årets medbestemmelsesbarometer utgitt av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Barometeret viser tydelig at ansatte i bedrifter i privat sektor med utenlandske eiere opplever mindre medbestemmelse og medvirkning på arbeidsplassen enn ansatte i norskeide bedrifter.

Ansatte i utenlandseide selskaper opplever også større grad av standardisering og kontroll enn ansatte i norskeide bedrifter.

Overstyring

Dette er et bilde Madsen i FLT kjenner godt igjen.

– I det daglige, når rammevilkårene og konjunkturene er tilfredsstillende, overlates mye av styringen til den norske ledelsen. De jobber tett og godt sammen med de ansatte og tillitsvalgte. Når tidene derimot blir dårligere, og det er behov for innsparinger og nedbemanninger, kommer den utenlandske overstyringen til syne, sier han.

En av forskerne bak rapporten, Eivind Falkum, sier til ANB at det er flere grunner til at ansatte i bedrifter med utenlandske eiere opplever arbeidsgiveren sin som mer autoritær enn andre.

– Om et utenlandsk selskap kjøper opp et norsk selskap, tar de med seg styringssystemene sine hit. Seriøse selskaper følger norsk lov og avtaleverk, og får på plass alle de bedriftsdemokratiske ordningene vi har i Norge. Men de praktiserer det på en helt annen måte enn vi er vant med. Styringssystemene overstyrer hvordan norsk lov og avtaleverk praktiseres. Makten konsentreres mer i toppledelsen, sier Falkum.

Lange avstander

– En annen grunn er at disse selskapene ofte har hovedkontor i for eksempel London eller Brussel. Da blir det en langt større avstand mellom de ansatte, fagforeningene og toppledelsen. Det er på denne måten vi i Norge merker globaliseringen, sier Falkum.

Undersøkelsen viser at 48 prosent av ansatte i utenlandskeide bedrifter opplever medvirkning på arbeidsplassen, mot 59 prosent i norskeide bedrifter.

49 prosent i de utenlandske selskapene mener arbeidshverdagen preges av standardisering og kontroll, mot 34 i de norske bedriftene.

Om et utenlandsk selskap kjøper opp et norsk selskap, tar de med seg styringssystemene sine hit.

Ulf Madsen, forbundsleder i Forbundet for ledelse og teknikk (FLT)

Saken fortsetter under bildet.

Ulf Madsen er forbundsleder i Forbundet for ledelse og teknikk (FLT).

Ulf Madsen er forbundsleder i Forbundet for ledelse og teknikk (FLT). Foto:

Dårlige tider

Madsen i FLT mener de utenlandske styringssystemene først og fremst kommer til syne når en bedrift opplever dårlige tider.

– Da handler det først og fremst om å kontrollere og måle avvik i stedet for å satse på medbestemmelse. Det norske arbeidslivets spilleregler kommer i andre rekke. Etter min mening er dette heller ikke bra for bedriften som mest sannsynlig ville fått et vel så godt resultat med å gå veien om medbestemmelse i stedet for utenlandsk overstyring, sier Madsen. (ANB)

Artikkeltags