Når de ansatte tar over bedriften

Som selvstendig næringsmegler har meglerne i Q4 skaffet seg flere kunder enn da de var ansatt i DNB.

Som selvstendig næringsmegler har meglerne i Q4 skaffet seg flere kunder enn da de var ansatt i DNB. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Noen ansatte nekter å gi opp når eieren velger å legge ned bedriften.

DEL

[Vestviken24] Hva får dem til å ville satse videre når eieren ikke lenger vil?

Det var egentlig en helt vanlig mandag for næringsmekleren hos DNB i Vestfold. Om ettermiddagen får daglig leder Ola Larsen vite av ledelsen i DNB om at de ikke lenger ønsker å drive næringsmekling i fylket.

Finans- og eiendomsmeklingskjempen ønsker heller satse på de store byene.

Allerede morgenen etter får de ansatte samme beskjed.

– Det kom som et sjokk, og det var en tøff beskjed å få at de ville legge ned, sier Ola Larsen, som nå er daglig leder i egenstartede Q4 Næringsmegling.

Spennende start

Det er lite som tyder på at han bare noen måneder tidligere så ut til å stå uten jobb, der han sitter sammen med styreleder Geir Holland i Q4 i nye lokaler midt i Tønsberg sentrum.

Nå tok det heller ikke lang tid fra sjokkbeskjeden kom, til ideen om å starte for seg selv oppsto. Bare et par timer etterpå begynte de første telefonene å gå mellom meglerne.

– Jeg har jobbet i dette markedet i 20 år og jeg så at det var en posisjon å ta når DNB trakk seg ut, fortsetter Larsen.

Bare måneder etter at Ola Larsen (t.v.) og Geir Holland var med på å starte Q4 Næringsmegling, ligger de foran budsjett.

Bare måneder etter at Ola Larsen (t.v.) og Geir Holland var med på å starte Q4 Næringsmegling, ligger de foran budsjett. Foto:

Flere av meglerne måtte gå noen runder for å se an mulighetene som fantes før de ble med videre. Noen bestemte seg også for å begynne i andre meklerjobber. Til slutt ble fem meglere med videre i det nye meklerhuset Q4, i tillegg til to meglere utenfra. Alle ble med på eiersiden.

– I starten var det fryktelig spennende, for selv om vi hadde vært markedsledere under DNB kunne vi ikke vite hvordan vi kom til å bli møtt som uavhengig megler, forteller Larsen.

Dårlige tider

Omprioriteringer er ikke den eneste grunnen til at eiere velger å legge ned virksomheten. Da Kværner ønsket å legge ned Kværner Engineering i Sandefjord i 2000, var det på grunn av selskapets finansielle utfordringer. I tillegg var det dårlige tider i bransjen, og oljeprisen lå på 9–10 dollar fatet, mot dagens oljepris på rundt 50 dollar.

Etter å ha prøvd å selge Sandefjords-avdelingen uten å lykkes så de bare to mulige løsninger – selge selskapet til de ansatte, eller legge det hele ned. Da følte Hedi Petersen og de andre kollegaene at de måtte slå til fordi de var et dyktig team av ingeniører, samt at de hadde tro på at markedet ville ta seg opp igjen. De bestemte seg derfor for å overta selskapet, og drive det under navnet Future Engineering.

– For meg føltes det litt som om det var nå eller aldri, og i en gründerby som Sandefjord var det veldig stemning for å bare gjøre det og se hvordan det gikk, sier Petersen, som var administrerende direktør i Future Engineering.

Heidi Petersen og to andre kollegaer pantsatte husene sine for å få nok kapital til å kjøpe selskapet de var ansatte.

Heidi Petersen og to andre kollegaer pantsatte husene sine for å få nok kapital til å kjøpe selskapet de var ansatte. Foto:

Det tøffe markedet gjorde også at det kunne bli vanskelig å få jobb et annet sted innad i bransjen, og det ga en ekstra motivasjon når det kom til å satse på å drive bedriften selv. Siden bankene ikke så noe verdi i bedriften, bestemte Petersen og to andre kollegaer seg for å pantsette husene sine slik at de kunne gå inn med kapital i bedriften, og disse ble hovedeiere. I tillegg gikk nesten alle de andre ansatte inn med litt penger, og ble med på eiersiden av bedriften.

– Det bidro både til et stort engasjement, men også en bratt læringskurve for oss litt lite kommersielle ingeniører, sier hun.

I perioden fra 2001 til 2004 vant Future Engineering mange oppdrag og selskapet gikk veldig godt, noe som gjorde at andre bedrifter ønsket å kjøpe dem opp.

I 2004 solgte de Future Engineering til danske Rambøll.

– Det virket som en lur strategi å selge selskapet, i hovedsak for å sikre arbeidsplassene, men en hyggelig gevinst var også avgjørende, forteller Petersen.

Trengte en jobb

Dårlige tider var også grunnen til at den franske satellittprodusenten Alcatel besluttet å legge ned avdelingen sin i Horten i 2002.

– Jeg var 55 år da dette skjedde og hadde drevet med dette mesteparten av min yrkeskarriere. Jeg mente virksomheten var liv laga og visste ikke hva jeg skulle finne på om arbeidsplassen min ble lagt ned, forteller Sverre Bisgaard, som var direktør for selskapet i Horten.

Da Alcatel tilbød ham å stifte et nytt selskap som kunne få ta over de fleste eiendeler, rettigheter og forpliktelser,gikk han en runde med flere av kundene for å undersøke om det var et ønske om at de skulle fortsette. De bekreftet at produktet og kompetansen deres var ettertraktet i markedet, og Bisgaard valgte å takke ja til å drive virksomheten videre.

Med seg på laget tok han med de to kollegaene Tom Erik Rønning og Øyvind Andreassen, som han hadde jobbet sammen med i selskapet siden 80-tallet. De tre stiftet et nytt selskap og gikk inn med aksjekapital, i tillegg til at de fikk kreditter og garantier fra banken Nordea og prosjektstøtte fra Norsk Romsenter. Dette var starten på Norspace.

I 2004 var de usikre på om de kom til å klare å drive det, men da de i 2005 vant en stor kontrakt som sikret dem inntekter fram til 2007, skjønte de at det kom til å gå bra. Likevel valgte de å selge bedriften til Kongsberg Gruppen i 2011.

Det kom som et sjokk, og det var en tøff beskjed å få at de ville legge ned.

Ola Larsen, daglig leder i Q4 Næringsmegling

– Vi hadde begynt å snakke om det et par år før, siden vi som eiere var på vei inn i ulike livsfaser, og jeg var på vei mot pensjonisttilværelsen. Da var det naturlig å skaffe et mer langsiktig eierskap som ville ta vare på selskapet, sier Bisgaard.

Ligger foran budsjett

Tilbake i Nedre Langgate er det høy aktivitet i kontorlokalene. Et par av meglerne sitter på telefonen ved skrivebordet sitt, en annen er på vei ut med telefonen plantet godt inntil øret. Det er nok å gjøre for de sju meglerne.

– Vi har beholdt de kundene vi hadde fra før, og etter at vi ble eget selskap har vi også fått innpass hos flere siden vi er uavhengig fra bankene, sier Larsen.

Innen dette årets slutt er målet å ha omsatt for en milliard kroner, og de er godt på vei.

– Siden juni har vi omsatt næringseiendommer for 600 millioner, sier Holland. (ANB)

Artikkeltags