Kalles inn på teppet

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie er denne helgen på Høyres landsmøte på Gardermoen. Mandag må hun stå skolerett for Stortinget, som mener hun har sviktet i kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie er denne helgen på Høyres landsmøte på Gardermoen. Mandag må hun stå skolerett for Stortinget, som mener hun har sviktet i kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Arbeidsminister Anniken Hauglie må i Stortinget for å svare på om hun har vært for slapp i kampen mot arbeidslivskriminalitet.

DEL

– Jeg tar kritikken til etterretning. Men mye av det som pekes på er historie. Det har kommet flere tiltak man ikke hadde påbegynt da revisjonen ble gjort, og det er flere forhold vi har tatt tak i som følge av Riksrevisjonens rapport, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

I sommer leverte riksrevisor Per-Kristian Foss en rapport om myndighetenes innsats mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Konklusjonen var tydelig: Innsatsen fra Arbeids- og sosialdepartementet står til stryk.

Refses på alle punkter

Offentlige myndigheter kan for lite om problemet, og bruker sin makt i altfor liten grad til å sørge for at offentlige innkjøp er vanntette mot sosial dumping. Dessuten bruker Arbeidstilsynet for milde reaksjoner når de oppdager kriminalitet på arbeidsplassene.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget fikk oversendt rapporten, og et flertall av komiteen går inn for å refse arbeidsminister Anniken Hauglie på alle punkter.

Denne helgen er Hauglie på Høyres landsmøte på Gardermoen, men mandag må hun stå skolerett i Stortinget og svare på kritikken fra kontrollkomiteen. Men før mandagens votering går statsråden langt i å fullstendig avvise kritikken både fra Riksrevisjonen og kontrollkomiteen.

Riksrevisor Per-Kristian Foss.

Riksrevisor Per-Kristian Foss. Foto:

– Riksrevisjonens konklusjoner tar jeg til etterretning. Så mener jeg at det er en del ting vi allerede har påbegynt som følge av Riksrevisjonens kritikk. Aller helst vil vi sørge for at det ikke finnes feil og mangler, men når Riksrevisjonen finner mangler, er det vår oppgave å rette opp i det, sier hun.

Stor vekst

Hauglie trekker blant annet fram at økt samarbeid mellom etater og tverrfaglige kompetanse- og analysesentre har ført til stor vekst i antall tilsyn og vedtak mot arbeidsplasser.

Et av poengene til Riksrevisjonen var at Arbeidstilsynet manglet viktig kompetanse, og at de ikke brukte nok av virkemidlene de er utstyrt med.

– På spørsmål om vi opplever å ha kompetanse nok, vil de fleste av oss si at det alltid er noe å gå på. Når du ser hvordan utviklingen er, der de kriminelle er et hestehode foran deg hele tiden og tar i bruk nye metoder og ny teknologi, er det krevende å henge med for de ansatte i Arbeidstilsynet. Til de ansattes forsvar mener de nok ikke at de er inkompetente til å gjøre jobben sin, men at de har behov for mer kompetanse i møte med de kriminelle, sier Hauglie.

Hun påpeker at mange av verktøyene til tilsynet er nye, og tar noe tid å ta i bruk.

Kollektiv søksmålsrett

Noe av kritikken fra leder i kontrollkomiteen, Martin Kolberg, er at fagbevegelsen, som er til stede på de fleste norske arbeidsplasser, i for liten grad blir involvert i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Han mente regjeringen burde gi tilbake den kollektive søksmålsretten som forsvant i forbindelse med endringene i arbeidsmiljøloven i 2014.

Men å gi tilbake den kollektive søksmålsretten, kommer ikke på tale, sier Hauglie.

– En ting er at den ikke ble brukt. Men det er også prinsipielt uheldig at noen andre enn den saken gjelder skal kunne gå til sak på vegne av deg uten at du nødvendigvis samtykker til det. Men jeg er helt enig med Kolberg i at å involvere fagbevegelsen i dette er viktig. Både de ansattes organisasjoner, arbeidsgivers organisasjoner og myndighetene har en felles interesse av å få bukt med dette, sier hun. (ANB)

Artikkeltags