Lærernorm kan gi enorm lærermangel

Allerede i dag jobber over 10 prosent av lærerne i midlertidige stillinger. Når kommunene nå skal ansette 3.000 ekstra lærere, kan dette tallet skyte i været.

Allerede i dag jobber over 10 prosent av lærerne i midlertidige stillinger. Når kommunene nå skal ansette 3.000 ekstra lærere, kan dette tallet skyte i været. Foto:

Den nye lærernormen kan skape et skred av ufaglærte og midlertidig ansatte lærere i skolene, advarer KS.

DEL


– Når man ikke har godkjent utdannelse, kan man ikke ansettes fast. Du kan ikke låse en stilling til en person uten godkjent utdannelse. Da er det naturlig at det blir flere midlertidige ansatte.

Det sier Helge Eide, direktør for interessepolitikk i kommunenes organisasjon KS til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Som en del av det borgerlige budsjettforliket har Stortinget vedtatt en lærernorm på maksimalt 16 elever per lærer i 1. til 4. trinn og maksimalt 21 elever per lærer i 5. til 10. trinn fra høsten 2018. I løpet av neste år skal 3.000 flere lærere ansettes over hele Norge.

Ufaglært arbeidskraft

Men det kan skape store problemer. Det er slett ikke sikkert at disse lærerne finnes. Da blir løsningen for kommunene å ansette ufaglært arbeidskraft i midlertidige stillinger, advarer KS.

Vi kan ikke vente med å innføre en lærernorm til det går 3.000 arbeidsledige lærere rundt omkring.

Anne Finborud, leder i Skolenes Landsforbund

– Vi har vært tydelige på at man må regne med flere ufaglærte ansatte. Rett og slett fordi det allerede i dag er 3.000 ansatte i skolene uten godkjent utdannelse. Det er ikke fordi kommunene ikke har søkt etter faglærte lærere, men fordi de ikke har fått det, sier Eide.

Rekrutteringskrise

Allerede i dag ligger utdanningsyrker i toppen når det gjelder midlertidige ansettelser i Norge. I dag jobber det 24.000 midlertidig ansatte lærere i Norge, en andel på 11,3 prosent ifølge de siste tallene fra Statistisk sentralbyrå.

Også Skolenes Landsforbund, Norges nest største fagforening for lærere, er bekymret for det de kaller en rekrutteringskrise til læreryrket. Forbundsleder Anne Finborud mener de siste årenes forsøk på å styrke lærerutdanninga kan føre til at lærermangelen vil bli enda større.

Saken fortsetter under bildet.

Helge Eide er direktør for interessepolitikk i kommunenes organisasjon KS.

Helge Eide er direktør for interessepolitikk i kommunenes organisasjon KS. Foto:

– Midt i rekrutteringskrisen har regjeringen valgt å heve terskelen for å bli lærer. Man har valgt å heve mattekravet for å komme inn på lærerutdanninga til 4, satt krav til mastergrad for å undervise i basisfag og tatt fra over 30.000 allmennlærere «sertifikatet» for å være lærer. Intensjonen bak dette har vært god, men vi har hele tiden sagt at det blir bom, sier Finborud.

Politisk press

Likevel er Skolenes Landsforbund, i likhet med «storebror» Utdanningsforbundet tydelige på at en lærernorm er en god idé.

– Du kan ikke vente med å innføre en lærernorm til det går 3.000 arbeidsledige lærere rundt. Dette kommer vi selvfølgelig til å bruke offensivt som et pressmiddel for å få fart i rekrutteringen til yrket, uttaler Finborud. (ANB)

Fakta om lærernormen

  • KrF fikk i budsjettforhandlingene med regjeringspartiene og Venstre gjennomslag for å innføre en egen lærernorm på skolenivå fra og med høsten 2018.
  • Lærernormen innebærer et mål om maksimalt 16 elever per lærer i 1. til 4. trinn og 21 elever per lærer i 5. til 10. trinn. Kravene skal skjerpes fra og med høsten 2019 til 15 elever per lærer i 1. til 4. trinn og maks 20 elever per lærer i 5. til 10. trinn.
  • Det er satt av 200 millioner kroner til innføringen av lærernormen neste år. Midlene skal dekke behovet for nye årsverk i skolene.

Artikkeltags