– Politikerne tjener for lite

Stortingets lønnskommisjon varsler et ekstraordinært lønnsløft for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer slik at de kan ta igjen lønnsveksten som lederne i statlig forvaltning har hatt.

Stortingets lønnskommisjon varsler et ekstraordinært lønnsløft for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer slik at de kan ta igjen lønnsveksten som lederne i statlig forvaltning har hatt. Foto:

Av

Ledere i staten har hatt en rivende lønnsvekst. Stortingets lønnskommisjon varsler lønnsløft for regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter for å redusere gapet.

DEL

(Dagsavisen)Dagsavisen fortalte fredag at de 169 stortingsrepresentantene i løpet av denne stortingsperioden passerer en gyllen milepæl: I 2020 overstiger lønna deres én million kroner.

En annen gruppe som drar ifra hva lønnsvekst angår, er ledere i staten.

Stavanger Aftenblad fortalte i november at blant toppene i statlig forvaltning, embetsverk og byråkrati, eksempelvis i departementene, er det 149 ledere som har høyere lønn enn statsministerens drøyt 1,6 millioner kroner i året. 366 tjener mer enn statsrådene, som i år får drøyt 1,3 millioner i lønningsposen.

Også Stortingets lønnskommisjon har de siste årene merket seg lønnsutviklingen til lederne i staten.

Der mange reagerer på lederlønnsutviklingen i staten med krav om moderasjon, har lønnskommisjonen en annen innfallsvinkel.

«Uheldig»

I sine innstillinger de siste årene har kommisjonen pekt på at «det over tid har utviklet seg en avstand mellom lønnsutviklingen til sentrale ledergrupper i staten og stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer».

Dette blir betegnet som «uheldig».

Kommisjonen tilkjennegir gjentatte ganger en ambisjon om å snu utviklingen. I innstillingen til 2016-oppgjøret er kommisjonen «av den oppfatning at det er uheldig at denne gruppen har falt så vidt langt bak lønnsutviklingen til ledere i staten», og videre heter det:

«Lønnskommisjonen er av den oppfatning at en slik systematisk mindrelønnsutvikling, som ikke er tilsiktet, er uheldig. Særlig gjelder det i forhold til regjeringsmedlemmene, som er øverste ledere i de samme departementene som sammenligningsgruppene arbeider i. Lønnskommisjonen mener det er grunn til å arbeide for å snu denne utviklingen.»

Det samme påpekes i innstillingen fra 2017.

«På sikt»

– De har altså sakket akterut i forhold til en gruppe det er naturlig å sammenligne med. Jeg ble forbauset da vi fikk utredningen fra SSB og jeg så det, sier Inger Prebensen til Dagsavisen.

Den tidligere næringslivslederen er inne i sin andre fireårsperiode som leder for lønnskommisjonen. I 2015 bestilte kommisjonen tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som avdekket at avstanden i lønn mellom ledergrupper i staten og stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer hadde økt over tid.

Vi har kommet med et forslag i 2018-budsjettet om at lønnsnivået bør ligge på 8G, altså 749.000 kroner.

Bjørnar Moxnes, leder i Rødt

På bakgrunn av de siste års magre lønnsoppgjør, har imidlertid kommisjonen kommet til at det ikke har vært riktig å gi statsministeren, statsrådene og stortingsrepresentantene et ekstra lønnsløft disse årene. Kommisjonens beregning av godtgjørelsen har derfor basert seg på resultatene fra de øvrige lønnsoppgjørene.

Likevel påpekes det gjentatte ganger i de siste årenes innstillinger fra kommisjonen at den på sikt har til hensikt å tette lønnsavstanden til de statlige lederne.

Kommer løftet i år?

Etter nedturen i norsk økonomi mellom 2014 og 2016 ga 2017 en opptur. Og årene framover er enda lysere. Om 2018 blir året der regjeringsmedlemmene og stortingsrepresentantene får et ekstra påslag, kan Prebensen enn så lenge ikke si noe om.

– Det kan jeg ikke svare på ennå, for kommisjonen har ikke påbegynt årets arbeid.

Hun er nøye med å understreke at intensjonen om å tette avstanden opp til de statlige lederne, som kommisjonen gjentatte ganger har gitt uttrykk for, ikke må ses som en bekreftelse på at så kommer til å skje i årets oppgjør, selv om det er forventninger om et langt bedre lønnsoppgjør i år.

– Vi har diskutert dette hvert år de siste årene, men jeg kan ikke uttrykke en konkret intensjon for oppgjøret i år, rett og slett fordi vi ikke har hatt noen møter ennå. Vi har ikke tatt noen avgjørelser og da kan jeg ikke uttale meg om årets oppgjør på vegne av kommisjonen før årets arbeid er avsluttet, sier Prebensen.

Hun forteller at kommisjonen, i tillegg til å ta utgangspunkt i rammene fra de ordinære lønnsoppgjørene hvert år, «selvfølgelig diskuterer den generelle utviklingen i norsk økonomi».

– Jeg er ikke kjent med at lønnskommisjonen så lenge jeg har sittet der har fått direkte signaler fra Stortinget ved avleggelsen av kommisjonens innstilling. Det er en del av poenget med at vi er et selvstendig, uavhengig organ. Samtidig er det Stortinget som til slutt stemmer over og bestemmer lønningene, sier hun.

Saken fortsetter under bildet.

SV-leder Audun Lysbakken vil bremse politikernes lønnsvekst.

SV-leder Audun Lysbakken vil bremse politikernes lønnsvekst. Foto:

Refser politikerkolleger

SV-leder Audun Lysbakken har imidlertid ingen problemer med å sende et tindrende klart signal til resten av Stortinget:

– Dette viser at Stortinget må slutte med å følge lønnskommisjonens anbefalinger ukritisk. Vi må selv ta ansvar for det lønnsnivået som politikerne bevilger seg selv, for det er faktisk det vi gjør, sier han.

– Da mener jeg det er helt uinteressant å sammenligne oss med den økonomiske eliten i landet. Det vi gjør er å forvalte tilliten fra befolkningen. Da bør også stortingsrepresentantenes inntekt sammenlignes med inntekten til folk flest.

SV-lederen advarer Stortinget mot fortsatt å bifalle lønnsveksten som foreslås av kommisjonen.

– Det vil innebære en aksept for den spinnville utviklingen vi har med topplederlønninger, og det innebærer en aksept for at vi får økende forskjeller i makt og rikdom i Norge.

Lysbakken understreker at hans kritikk ikke retter seg mot kommisjonen, men mot den delen av Stortinget som ønsker status quo.

– Dette har blitt et system for ansvarsfraskrivelse. Flertallet bare vedtar anbefalingene fra kommisjonen. Så toer de sine hender og peker på kommisjonen når det blir debatt om lønna.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes følger opp:

– Når ble det slik at stortingsrepresentantene skal sammenligne seg med overbetalte toppledere? At vekslende regjeringer har tillatt en vanvittig lønnsvekst i statlig sektor, er ikke et argument for å plassere stortingsrepresentantene i en lønnsheis som dras opp av et helt urimelig lederlønnsnivå.

– Vi har kommet med et forslag i 2018-budsjettet om at lønnsnivået bør ligge på 8G, altså 749.000 kroner. Det er en god lønn, et godt stykke over den norske snittlønna, men ikke urimelig høy, sier Moxnes. (ANB)

Artikkeltags