Vektere reddet 285 liv i fjor

Å redde liv er en del av jobben, forteller Marius Berg Heggli, vekter på Oslo S.

Å redde liv er en del av jobben, forteller Marius Berg Heggli, vekter på Oslo S. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Hjertestans, overdoser og selvmordsforsøk er noe vekterne opplever ofte.

DEL

I fjor reddet norske vektere 285 liv. Statistikken for sikkerhetsbransjen viser at vektere redder liv, og gir stadig mer førstehjelp.

I 2015 ga vektere førstehjelp til 1.830 personer, mens det i 2016 var 2.120 personer som fikk førstehjelp, ifølge NHO Service.

Overdoser og hjertestans

Marius Berg Heggli fra Mo i Rana jobber som vekter i Nokas på Oslo S. Han kjenner seg igjen i statistikken, og mener den er et uttrykk for at vekterne blir stadig bedre kurset og mer profesjonelle.

Selv har han reddet flere liv, og førstehjelp er en del av arbeidshverdagen.

– Hjertestans, overdoser og selvmordsforsøk er noe vi opplever jevnlig. Vi er nesten alltid først på stedet og må trå til med førstehjelp til ambulansepersonell kommer og overtar, forteller han.

Drilling på førstehjelp og hjertestarting er en del av jobben.

– Vi går på kurs, og må sertifiseres både i førstehjelp og hjertestartermaskiner en gang i året.

Hos oss er det stort sett rus, ordensforstyrrelser og psykiatri det går i.

Marius Berg Heggli, vekter på Oslo S

Ingen arbeidsdag er lik. Ifølge vekteren er noen dager veldig rolige, andre dager er det ekstremt mye å gjøre. Noen perioder er det ekstra mange liv å redde.

– Vi merker for eksempel hvis det er mye sterk heroin på gatene i Oslo. Da blir det flere overdoser, og vi må gi mer førstehjelp. Ved høytidene er det flere hjertestans enn ellers i året. Folk er stresset og har mye de skal rekke, konkluderer han.

Ivaretar sikkerheten

Tallene fra NHO Service viser også at vektere holdt tilbake 12.250 personer i 2016.

– Dette er personer som er holdt tilbake i forbindelse med butikktyveri, bilinnbrudd, lommetyveri, bråk og trusler, sniking på tog, buss eller T-bane, graffiti, urinering eller annen utilbørlig adferd på områder hvor selskapene har oppdrag. Etter norsk lov er denne tilbakeholdelsen kun kortvarig og inntil politiet kan overta ansvaret, skriver organisasjonen i sitt nyhetsbrev.

I tillegg sto vekterne for 65.500 adgangsnekt fra steder som jernbane- og T-banestasjoner. Halvparten av disse knyttet seg til kollektivtransport.

Også denne delen av vekteryrket kjenner Marius igjen fra sin arbeidsdag.

– Hos oss er det stort sett rus, ordensforstyrrelser og psykiatri det går i. Vi ivaretar sikkerheten både til dem det gjelder og de andre reisende på stasjonen. Vi nekter for eksempel personer som er for rusa å være på perrongene. De kan falle i sporet. Vi har også mange tilfeller av ordensforstyrrelser, blant annet med mennesker som hører hjemme under psykiatrien.

Anmeldte 273 personer

Men til tross for det relativt høye antallet adgangsnekt og tilbakeholdelser var det kun 273 tilfeller der vektere anmeldte publikum for klanderverdig oppførsel.

Marius tror tallene kunne vært mye høyere.

– Her er det nok en underrapportering. Det er tungvint å anmelde. Man må møte opp på politistasjonen. Dessuten vet vi at de fleste saker blir henlagt, og det oppmuntrer jo ikke akkurat til å anmelde, sier han.

Motsatt vei var det kun 15 tilfeller der publikum anmeldte en vekter for mulig klanderverdige forhold. Det vil si at av 77.750 personer som enten ble holdt tilbake eller nektet adgang, var det 0,02 prosent som anmeldte saken.

Dette er et tall Marius er veldig fornøye med.

– Det viser at vekterne er proffe i det de gjør, slår han fast.

Stortrives

Oslo S er en av de arbeidsplassene der du får brukt alle sidene ved vekteryrket. Fra å takle vold og trusler, livreddende innsats og førstehjelp, til å gi god service til de som skal reise med toget.

Marius har jobbet her i fem år og stortrives.

– Det er den beste arbeidsplassen i mitt liv! Jeg kommer aldri til å slutte. Jeg har fantastiske kollegaer. Det er mitt andre hjem! Eller kanskje første? Jeg er jo mer her enn hjemme, smiler han. (ANB)

Artikkeltags