Disse barna har en stor fordel

Danielt Levent (t.v.) og Eirik Lyng Hansen, begge ti år, jobber med å få liv i en pc-vifte de har koblet til datamaskinen og et 9V batteri. Det er noe som ikke stemmer.

Danielt Levent (t.v.) og Eirik Lyng Hansen, begge ti år, jobber med å få liv i en pc-vifte de har koblet til datamaskinen og et 9V batteri. Det er noe som ikke stemmer. Foto:

Av

Det er slike ingeniørspirer Statoil, Multiconsult, Kongsberg Gruppen og Sintef ønsker seg i framtiden.

DEL

(FriFagbevegelse)  Annenhver tirsdag strømmer 70 til 80 barn og unge til Vitenfabrikken i Sandnes for å lære seg koding. Det gjør de lurt i. Det er slike ingeniører Statoil, Multiconsult, Kongsberg Gruppen og Sintef ønsker seg i framtiden.

– Vi prøver å styre motoren med Arduino, men det er noe feil. Jeg tror det har med motstanden i transistordioden å gjøre, sier Daniel Levent.

Sammen med Eirik Lyng Hansen sjekker han fort at batteriet er koblet til og at ledningene sitter slik de skal. Det gjør de. Heldigvis er pappa Per Inge Hansen raskt på pletten med ny transistor. Like etter at den gamle er skiftet ut, begynner motoren i pc-viften på bordet foran dem å lage godlyder.

– Se der. Nå begynner den å snurre. Da ser det ut til at transistoren fungerer. Det er vi som styrer delayen via datamaskinen. Der kan vi starte og stoppe den, sier Eirik Lyng Hansen og peker på dataskjermen.

Glemmer kaffen

I snitt samler kodeklubben mellom 70 og 80 barn og unge annenhver tirsdag, og nå vrimler det med unge programmerere på tre forskjellige kurs rundt omkring i bygget.

På Scratch jobber de ferskeste med å bygge koder av klosser av på dataskjermen, etter et slags virtuelt Lego-prinsipp. På Arduino-kurset kombineres programmering på data med elektriske kretser og det å få ting til å skje i den fysiske verden. De mest erfarne skriver kode med programmeringsspråket Python, brukt av blant andre Google og NASA.

– Det er veldig populært og deltakerne er veldig engasjerte, sier instruktør Asbjørn Rørvik. Han er selv nyutdannet elektroingeniør fra Universitetet i Stavanger og med på å arrangere Lær Kidsa Koding-kurs for tredje gang.

– Jeg har inntrykk av at noen foreldre sender ungene for å kunne gå på dette selv. Vi setter fram kaffe hver gang, men det er mange som glemmer å drikke den, for å si det sånn, sier Vitenfabrikken-administrator Sigrid Hammer Jansen og ler høyt.

Brukervennlige og strukturerte

Alle får plass. Målet er at barn og voksne selv skal jobbe seg gjennom nettbaserte kurs. Står de fast, får de hjelp. De halvårlige kursene har vist seg å være svært populære. Pågangen så langt har vært langt større enn det Vitenfabrikken hadde sett for seg. Likevel er det ingen som får nei.

Rørvik tror barna og ungdommene som går gjennom kodekursene har en stor fordel i framtiden. Selv lærte han ikke å programmere før han begynte på universitetet. Det har også blitt mye lettere å kode enn det var tidligere, mener han.

Saken fortsetter under bildet.

Arne Høyland Ollestad (11 år) i dyp konsentrasjon. Ved hjelp av Arduino skal det lille brettet med alle ledningene han har foran seg lyse opp som et juletre. Nyutdannet elektroingeniør og kodeinstruktør Asbjørn Rørvik hjelper til.

Arne Høyland Ollestad (11 år) i dyp konsentrasjon. Ved hjelp av Arduino skal det lille brettet med alle ledningene han har foran seg lyse opp som et juletre. Nyutdannet elektroingeniør og kodeinstruktør Asbjørn Rørvik hjelper til. Foto:

– Alle språk utvikler seg, og de blir mer og mer brukervennlige og strukturerte. Det kan være litt vanskelig i starten, og det er noen fallgruver. Da er det en stor fordel å starte her hvor man kan få hjelp, sier han.

– Å kunne programmering har en verdi uansett hva du jobber med. Jeg mener det er helt grunnleggende ferdigheter man trenger både som utviklere, designere, prosjektledere og bestillere. Kodekursene handler om å løse oppgaver og problemer gjennom å bryte dem ned. Man lærer også å evaluere eget arbeid fordi man får respons på det man gjør umiddelbart, sier Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i IKT Norge.

Sammen med Simen Sommerfeldt startet Waterhouse det som har blitt en kodebevegelse i mars 2013. I dag har Lær Kidsa Koding 120 kodeklubber landet over, og stadig nye legges til. Hvor mange som går eller har gått på kurs har de ikke oversikt over, men det er mange tusen, sier han.

Alt er basert på frivillighet og det er stort rom for å tilpasse aktivitetsnivået til lokale forhold, både når det gjelder hyppighet og omfang. Det tror Waterhouse er en av suksessfaktorene. De som starter opp klubber får tilgang på alt de trenger.

Å kunne programmering har en verdi uansett hva du jobber med.

Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i IKT Norge

Lær Kidsa Koding engasjerer seg i koding i skolen også. I 2013 var 10.000 norske elever med på Kodetimen, et konsept for å introdusere programmering i løpet av én skoletime. Siden har det eksplodert. I desember 2016 var deltakertallet et sted mellom 110.000 og 120.000 elever. Fordi digitaliseringen gjennomsyrer stadig mer av samfunnet, ønsker Waterhouse at programmering skal inn i alle utdanningsløp.

– Ikke fordi alle skal bli programmerere, men fordi alle trenger en grunnleggende forståelse for hvordan ting fungerer, sier han.

Viktig å lære datastuff

På enden av et bord i andre etasje i Vitenfabrikken jobber Sølve Bolme Moen med å programmere et trafikklys. Han har gått på Scratch-kurs tidligere og er nå midtveis i Arduino-programmet. Målet til elleveåringen er å bli dataingeniør.

– Da er det viktig å lære litt datastuff, sier han.

Far Stian Moen, selv ingeniør i Aker Solutions, er enig.

– Jeg er opptatt av at unger skal kunne mer enn å trykke på iPad-en. De må kjenne til det grunnleggende. Det ser ikke ut til å bli mindre av dette i framtiden, sier Moen.

Saken fortsetter under bildet.

Maria Giske Ueland (9 år) begynte på kodekurs i fjor, og har allerede laget flere spill. Det syns hun er veldig kjekt. Mor Tone Seglem Giske hadde ingen erfaring med koding fra før. Hun syns det barna lærer burde vært på læreplanen i skolen.

Maria Giske Ueland (9 år) begynte på kodekurs i fjor, og har allerede laget flere spill. Det syns hun er veldig kjekt. Mor Tone Seglem Giske hadde ingen erfaring med koding fra før. Hun syns det barna lærer burde vært på læreplanen i skolen. Foto:

Det er Per Inge Hansen, ingeniør i oljeindustrien, enig i.

– Jeg syns dette er spennende. Guttene er veldig opptatt av pc-spill, men det er nyttig for dem å se at datamaskinen kan brukes på andre måter også.

Slik kompetanse er det bruk for. Han opplever at oljebransjen ligger langt bak når det kommer til digitalisering og automatisering, og mener det er mye å hente både når det gjelder effektivitet og kostnader.

– Bare se på bankbransjen, hvor langt de har kommet, sier han.

Ni år gamle Maria Giske Ueland er godt i gang med sitt andre kodekurs. Så langt har hun laget flere spill. Det er veldig kjekt, forteller hun. Men akkurat i dag har datamaskinen slått seg vrang. Mor Tone Seglem Giske, prosessingeniør til daglig, roser opplegget. Hun har lært en ting eller to selv også.

– Jeg syns egentlig at ungene burde lært seg dette på skolen, sier hun. (ANB)

Artikkeltags