– Må stille strengere krav til båtførere

Eivind Westhagen (t.v.) bor i en nær 100 år gammel Colin Archer-skøyte. Selv om han ikke er i målgruppen for forslaget om sertifikat for de raskeste båtene og vannscooterne, har han opplevd mye uvettig kjøring på sjøen. Derfor støtter han Redningsselskapets Frode Pedersen i at mer opplæring må til.

Eivind Westhagen (t.v.) bor i en nær 100 år gammel Colin Archer-skøyte. Selv om han ikke er i målgruppen for forslaget om sertifikat for de raskeste båtene og vannscooterne, har han opplevd mye uvettig kjøring på sjøen. Derfor støtter han Redningsselskapets Frode Pedersen i at mer opplæring må til. Foto:

Av

Redningsselskapet krever et eget sertifikat for førere av raske båter og vannscootere.

DEL

(Dagsavisen)  Sjøfartsdirektoratet fører statistikken over omkomne i fritidsbåtulykker. Ikke uventet er det sommeren og høsten som er den verste tiden for ulykker.

– Vann er en veldig hard overflate når du treffer den i høy hastighet! advarer kommunikasjonssjef Frode Pedersen i Redningsselskapet.

Redningsselskapet roper varsku om sikkerheten til sjøs. Pedersen mener tiden er moden for å stille større krav til de som fører raske båter og vannscootere på sjøen.

– Redningsselskapet har et sterkt ønske om at politikerne innfører et sertifikat for hurtige båter.

Farlig fart

Høy hastighet på sjøen har blitt en større utfordring i de senere årene.

– Det har vært en klar vekst av raske båter de siste ti årene. Etter at sterke båtmotorer fikk lavere avgifter, har mange skiftet til moderne og mer miljøvennlige motorer. Men det er også mange som har kjøpt større og dyrere motorer, sier Pedersen.

Fra denne sommeren har regjeringen også fjernet vannscooterforskriften. Det gir i utgangspunktet fritt spillerom for de som vil kjøre vannscooter.

– En vannscooter er en båt hvor du sitter veldig ubeskyttet. De har dessuten svært høy aksellerasjon, og er vanskeligere å styre. Så godt som ingen andre båter på sjøen går like fort som vannscooteren.

I dag er det bare påbudt med båtførerbevis for å føre vannscootere og båter under 15 meter, med over 25 hestekrefters motor. Det er en kort teoretisk opplæring.

– Man må se på den totale båtopplæringa i et nytt lys, ut i fra hvordan båtmarkedet er i dag, sier Pedersen.

Han mener en grundigere opplæring ville være nyttig av flere grunner.

– Bedre opplæring vil påvirke båtførerne til å tenke gjennom ansvaret sitt. Så setter man pris på å ha et bevis for den kompetansen man har som båtfører.

Dessuten vil det ha betydning om også førere av fritidsbåter kan bli fratatt «lappen», sier kommunikasjonssjefen.

– En slik sanksjon vil ha verdi, slår Pedersen fast.

Støtter forslaget

Eivind Westhagen er ikke i målgruppen for hurtigbåtsertifikat. Maksfarten med motor for hans 100 år gamle Colin Archer-skøyte, som ligger fortøyd på Lysaker, er på knappe 6 knop, omlag 11 kilometer i timen.

Men Westhagen har med selvsyn sett mye uvettig kjøring i høy hastighet på sjøen. Derfor gir han sin tilslutning til forslaget fra Redningsselskapet.

– Jeg synes det er en god idé om vi snakker om en båt som kan gå i over 30 knop. Da kan det gå fort, og ting kan skje raskt. Det er helt sikkert på sin plass når det er snakk om høye hastigheter.

Leder i Sjøfartsdirektoratet, Olav Akselsen, har tidligere foreslått et sertifikat for hurtige båter.

Leder i Sjøfartsdirektoratet, Olav Akselsen, har tidligere foreslått et sertifikat for hurtige båter. Foto:

Westhagen er en av mange som også bruker båten sin som bolig. Han har hørt mer til vannscootere den siste tiden, og mener frislippet av disse styrker behovet for et sertifikat for raske båter.

– Det kunne luket bort mange som ikke burde vært på sjøen.

Samtidig er han skeptisk til å få for mange lover og reguleringer til sjøs.

– For småbåter må man nesten overlate det til den enkelte å bruke fornuft. Det er ikke noe vits å regulere absolutt alt, sier Westhagen.

Frode Pedersen i Redningsselskapet møter Dagsavisen med redningsvesten på, selv om vi står på brygga. Det gjør han for å understreke at redningsvesten redder liv. I tillegg oppfordrer han alle båt- og vannscooterførere til å sikre at den såkalte dødmannsknappen virker.

– Dødmannsknappen sørger for at fartøyet stopper om føreren skulle falle av. Sommerens billigste forsikring er å hekte på ledningen fra dødmannsknappen til vesten, sier Pedersen.

– Tragisk at så mange dør

Sjøfartsdirektør Olav Akselsen forteller at det er behov for mer kunnskap om dødsfallene til sjøs. Det er i dag ikke grunnlag for å slå fast nøyaktig årsak til mange av ulykkene.

– Vi har likevel inntrykk av at en del ting går igjen. Det er godt voksne menn som blir rammet. Gjennomsnittsalderen går litt opp hvert år, og 96 prosent av de som dør er menn.

I fjor registrerte Sjøfartsdirektoratet 27 omkomne i fritidsbåtulykker. I 2015 var antallet 37.

– Det er tragisk at rundt 30 mennesker dør hvert år, i det som skal være en fin fritidsaktivitet.

I 2012 ledet Akselsen arbeidet med en rapport om «sikkerhet ved bruk av fritidsbåt». Av mange forslag for å bedre sikkerheten til sjøs, foreslo også utvalget som laget rapporten et eget høyhastighetssertifikat.

– Vi foreslo at det ble innført en spesiell opplæring for de mest hurtiggående båtene. Det er først og fremst et politisk spørsmål. Det har ikke politikerne fulgt opp til nå.

I mellomtiden oppfordrer han de som kjører båt og vannscooter til å være sitt ansvar bevisst.

– Alle bør tenkte seg om når de er på sjøen, og sørge for at de får kunnskap om den farkosten de fører, sier Olav Akselsen og legger til:

– Vi har tradisjon for litt mindre lover og regler på sjøen. Men det forutsetter at folk oppfører seg. Om vi fortsetter å ha så mange dødsulykker, tror jeg det vil komme flere krav til reguleringer. (ANB)

Artikkeltags