Denne blir vi ikke kvitt!

Brunsneglen er en liten skapning som skaper store problemer for norske hageeiere.

Brunsneglen er en liten skapning som skaper store problemer for norske hageeiere. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Norske hageeiere må ruste seg til nok en sneglesesong.

DEL

I den siste vårmåneden begynner nordmenn å ruste seg til sneglesesongen. Etter at brunsneglen dukket opp i Norge i 1988, har vi så langt ikke blitt kvitt den. Det komme ikke til å skje i år heller, sier Erling Fløistad ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) på Ås utenfor Oslo.

– Nei, men spredningen kommer an på transporten. Brunsneglen sprer seg ikke av seg selv, men kan flytte seg til nye områder via jord, planter eller krype inn i kasser som har stått på bakken. Om man kjøper planter, kan det være lurt å ta av potten for en ekstra sjekk, påpeker Fløistad.

Lokale variasjoner

Brunsneglene er utbredt fra svenskegrensen til Troms. Fløistad sier at hageeiere på Østlandet foreløpig har mest grunn til å være fornøyde så langt i år.

– Sneglesesongen har blitt utsatt enkelte steder, der kalde netter og solfylte dager har vært den beste hjelpen fra naturens side. Det må være en jordtemperatur på over seks grader for at sneglene skal være aktive, en temperatur vi målte første gang 10. april hos oss, sier han.

Rådgiveren oppfordrer den jevne sneglejeger til å være nøye med å luke. De brune skapningene liker tette og fuktige gjemmesteder.

– Det trengs ikke mer enn en rose med litt ugress for å huse både to og tre snegler.

Kjøper man planter, kan det være lurt å ta av potten for en ekstra sjekk.

Erling Fløistad, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)

Maner til samarbeid

Medlemmer av Det norske hageselskap er blant dem som nå begynner å rette oppmerksomheten mot sneglekampen.

– Vi får alle slags spørsmål, både om snegleplukking og forebygging. I det første tilfellet har jo sneglene allerede kommet, så det er nok lurt å være klar i forkant, sier konsulent Sølvi Svendsen.

Selv om sneglene er et tilbakevendende problem, mener hun nordmenn er blitt flinkere til å bekjempe de uønskede skapningene.

– Flere bruker middelet Nemaslug, noe som har vist seg å hjelpe. Dessuten kan samarbeid med naboene være avgjørende. Sneglene kan fortsatt komme fra andres plen selv om man gjør mye riktig selv. Det er samme problematikk vi blant annet ser med løvetann, sier hun. (ANB-NTB)

Artikkeltags