Høysesong for å sette dyr på gata

Hjemme hos Linn Krogstad bor det åtte kaniner og tre katter i sommer. Hun er en av Dyrebeskyttelsens mange gode hjelpere. Her med kaninen Lita.

Hjemme hos Linn Krogstad bor det åtte kaniner og tre katter i sommer. Hun er en av Dyrebeskyttelsens mange gode hjelpere. Her med kaninen Lita. Foto:

Av

Hjemløse dyr sprenger kapasiteten til Dyrebeskyttelsen over hele landet i sommer.

DEL

(Dagsavisen)  – Alle våre lokallag er i høyberedskap, men mange av våre faste hjelpere er på ferie, forteller Monica Dahlback, daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge.

Heldigvis har de gode hjelpere som Linn Krogstad, som i fjor bidro til at Dyrebeskyttelsen klarte å redde 6.000 dyr «fra vanskjøtsel, mishandling eller hjemløshet».

– Det satt plutselig en katt på trappa hjemme i Tromsø. Det var midt på vinteren og kjempekaldt. I over et døgn satt den der og skrek og skrek. Det ble veldig tydelig at den ikke hadde tenkt å gå noen plass. Den hadde tenkt å bo hos oss, forteller Krogstad om sitt første møte med Dyrebeskyttelsen.

– Jeg kontaktet Dyrebeskyttelsen, som plasserte den i et fosterhjem. Det var en veldig god følelse å være med på å redde katten, så jeg ble inspirert til å bli fosterhjem selv. Men det har jo utviklet seg til å bli litt mer enn én katt, sier hun lattermildt.

Kunne reddet flere

Nå bor Linn Krogstad og samboeren på Frogner i Akershus. Der bor det for tida åtte kaniner og tre katter. I tillegg er hun dagmamma for en liten kaninbaby. Seks av kaninene er hun fostermor for, mens resten er adoptert fra Dyrebeskyttelsen. Den gamle TV-stuen og gjesterommet i underetasjen er satt av til besøkende på fire bein. Stua er full av leker og klatrestativer for dyrene som Krogstad har adoptert.

– Jeg synes vi bruker rommene på best mulig måte nå, smiler hun.

Tallet på dyr som reddes av Dyrebeskyttelsen stiger for hvert år som går.

– Vi har ikke kapasitet til å ta imot alle dyrene som trenger et hjem, forteller Monica Dahlback.

I tillegg kommer dyr som reddes gjennom andre tiltak. Dahlback tror også det er mange dyr som aldri får hjelp.

Saken fortsetter under bildet.

Liam og Lilo har sittet atskilt i små bur hele livet. Nå skal de få leve sine siste dager med god boltreplass hos Krogstad.

Liam og Lilo har sittet atskilt i små bur hele livet. Nå skal de få leve sine siste dager med god boltreplass hos Krogstad. Foto:

– Det er store mørketall. Vi får jo ikke beskjed om alle hjemløse dyr, forteller hun.

90 prosent av dyrene Dyrebeskyttelsen redder er katter, men i det siste har også kaniner blitt vanligere, sier hun.

Dagsavisen har vært i kontakt med en rekke av Dyrebeskyttelsens lokalavdelinger rundt om i landet. Alle forteller at de har behov for flere adoptiv- og fosterhjem.

– Mange spør meg hvordan jeg kan bruke så mye tid på dyr, når det finnes barn som lider. Det er gjerne dem som ikke gjør noe for noen, tror Krogstad.

Et tøft katteliv

Linn Krogstad tror det å være fosterhjem kan være en god måte å teste ut dyrehold for dem som vurderer det.

– Det kan være et godt alternativ for dem som ikke kan forplikte seg til å ha dyr over en lengre periode. Eller for dem som vil teste ut hvor mye ansvar det er, forteller Krogstad.

Selv har hun endt opp med å adoptere flere dyr hun i utgangspunktet kun skulle være fostermor for.

Dyrebeskyttelsen er helt avhengig av at flere gjør som Krogstad.

– Jo flere foster- og adopsjonshjem, jo flere kan vi hjelpe. De som faktisk tar til seg dyrene og gir dem et godt hjem, er alfa omega for at vi skal kunne redde enda flere dyr, sier Dahlback.

Og du trenger ikke ha like mange dyr som Krogstad og samboeren.

– Dyrebeskyttelsen ønsker å gi dyrene et godt hjem. De er ærlige om hva dyret trenger. Kontakter du dem, kan de vurdere om du og ditt hjem egner seg, og hva slags type dyr du eventuelt kan ha, forteller Krogstad.

I tillegg kan man fjernadoptere dyr og få tilsendt bilder av det, eller være frivillig på hjelpesentre.

– Selv superallergikere er frivillige, uttaler Linn Krogstad.

Hun har likevel ett råd til potensielle frivillige:

– Det er enkelte som tar for lett på det å bli dyreeier. Folk må tenke seg meget godt om. De må spørre seg: «Har jeg råd og mulighet til å ta godt nok vare på dyret?», sier Monica Dahlback i Dyrebeskyttelsen Norge. (ANB)

Artikkeltags