3 av 10 har dyr forbruksgjeld

– Det har aldri vært enklere å sette seg i stor gjeld til skyhøy rente, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen.

– Det har aldri vært enklere å sette seg i stor gjeld til skyhøy rente, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen. Foto:

Av

Det har aldri vært lettere å skaffe seg ekstra penger.

DEL

Forbruksgjelden blant nordmenn vokser kraftig, og aldri har det vært lettere å skaffe seg ekstra penger.

– Det har heller aldri vært enklere å sette seg i stor gjeld til skyhøy rente, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen.

3 av 10 nordmenn har kortsiktig gjeld, i første rekke i form av saldo på kredittkortet som ikke er nedbetalt. Men mange har også forbrukslån eller skylder penger for et avbetalingskjøp eller på en handlekonto. Det viser en ny forbrukerundersøkelse Respons Analyse har utført for SpareBank 1.

– Kredittkort og forbrukslån kan gi økonomisk handlefrihet, men det er også en snarvei til å havne i gjeldsfellen, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1.

Kredittkort og forbrukslån kan gi økonomisk handlefrihet, men det er også en snarvei til å havne i gjeldsfellen.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i SpareBank 1.

Den samlede forbruksgjelden i Norge har vokst kraftig de siste årene og er i ferd med å nærme seg 100 milliarder kroner. 90 milliarder ble passert ved årsskiftet, og veksten per år er et tosifret milliardbeløp.

Det er kredittkortgjelden som er størst, noe både undersøkelsen fra SpareBank 1 og tall fra Finanstilsynet viser. I gjennomsnitt har de med kortsiktig gjeld 72.000 kroner i kredittkortsaldo, forbrukslån og annen kreditt. Dette er gjeld som ofte kommer i tillegg til et stort boliglån.

Det er i aldersgruppen 35-44 år vi finner flest med kortsiktig gjeld, hele 43 prosent. Det er også de som i gjennomsnitt har mest gjeld, 84.000 kroner.

Saken fortsetter under bildet.

Magne Gundersen er forbrukerøkonom i SpareBank 1.

Magne Gundersen er forbrukerøkonom i SpareBank 1. Foto:

– Det som er litt skummelt med denne typen gjeld er at den er ganske vanskelig å betale tilbake. Høy rente og kort nedbetalingstid kan være en ganske stor belastning for privatøkonomien, uttaler Gundersen.

Ifølge undersøkelsen har hele 180.000 personer mer enn 100.000 kroner i dyr kredittkort- og forbruksgjeld.

– For de som allerede er i en presset økonomisk situasjon, vil stor forbruksgjeld bare forsterke problemene. Det er ikke uten grunn at myndighetene er urolige og har innført restriksjoner og tiltak for å dempe den kraftige kredittveksten, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen.

Den elektroniske undersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse med et landsrepresentativt utvalg på 1.004 personer i perioden 8. - 16. august 2017. (ANB)

Slik takler du stor forbruksgjeld:

  • Prioriter å betale tilbake så raskt som mulig, og betal ned på den dyreste gjelden først.
  • Se over forbruket og finn utgifter du kan kutte ned på eller kutte ut. Et budsjett vil hjelpe deg å få oversikt.
  • Vent med store prosjekter, som oppussing og ny bil. Utsett utskifting av møbler, tv o.l.
  • Skaff deg ekstra inntekter for å betale gjelden raskere. Du kan selge ting eller jobbe og tjene ekstra.
  • Kontakt banken og undersøk muligheten for refinansiering, avdragsfrihet på boliglånet eller lenger nedbetalingsperiode.
  • Ikke ta opp ny gjeld før den gamle er nedbetalt.

Artikkeltags