Er det lommeboka som skal avgjøre hvor ofte vi kan gå på tur?

Nordmenn er født med ski på beina og søndagsturen som fast del av tilværelsen. Men er norsk natur, her representert ved Jølster i Sogn og Fjordane, for attraktiv til å forbli gratis og tilgjengelig uten videre, for alle?

Nordmenn er født med ski på beina og søndagsturen som fast del av tilværelsen. Men er norsk natur, her representert ved Jølster i Sogn og Fjordane, for attraktiv til å forbli gratis og tilgjengelig uten videre, for alle? Foto:

Av

SV vil ha allemannsretten inn i Grunnloven.

DEL

(Dagsavisen) Spørsmålet blir stadig mer relevant, ifølge generalsekretær Lasse Heimdal i Norsk Friluftsliv.

– Flere og flere røster roper om å ta betalt for bruk av naturen, konstaterer han.

Turistskatt, parkeringsavgift, løypeavgift og inngangsbillett er aktuelle stikkord i denne sammenheng.

– Fortellingen om Norge

– Vi synes det er urovekkende at mange vil bygge opp en terskel for bruk av naturen, sier Heimdal.

– Friluftsliv er et av de sterkeste elementene i norsk kultur, fra nasjonsbyggingen på 1800-tallet til gutta på skauen under andre verdenskrig. Mange elementer i fortellingen om Norge er knyttet til naturen, og det å gjenfortelle dette til våre nye landsmenn, er også viktig for at de skal bli del av den norske kulturen, fortsetter han.

Samtidig er helseaspektet ved muligheten til fri bruk av norsk natur, svært viktig, understreker Heimdal.

– Hvis vi skal få en befolkning med bedre helse, er det å kreve betaling for bruk av naturen, ikke veien å gå. Stillesitting er den nye tobakken. Derfor må det heller investeres i mer aktivitet enn det motsatte, slik vi nå ser en tydelig tendens til.

– Grunnlovsfesting

Gjennom allemannsretten har vi nordmenn så langt vært i en unik situasjon, i og med at den gir oss rett til å ferdes så mye vil i den vakre og varierte naturen som omgir de fleste av oss på stort sett alle kanter over hele landet.

Saken fortsetter under bildet.

Generalsekretær Lasse Heimdal i Norsk Friluftsliv.

Generalsekretær Lasse Heimdal i Norsk Friluftsliv. Foto:

Retten til dette er forankret i friluftsloven fra 1957 (se fakta nederst i saken). Nå mener Heimdal at det ikke lenger holder med dette fundamentet. Han vil derfor grunnlovsfeste allemannsretten.

– En grunnlovsfesting vil gi en viktig signaleffekt om retten til fri ferdsel, men også om hensynsfull ferdsel i norsk natur, mener Heimdal.

Han håper at et flertall på Stortinget er av samme oppfatning når det skal stemmes over dette 29. januar neste år. Initiativet kommer fra SV.

– Er frihet

– Hvorfor har dere i SV foreslått å grunnlovsfeste allemannsretten, stortingsrepresentant Karin Andersen?

– Allemannsretten er noe av det fineste med Norge. Den bygger fellesskap og er et utrolig viktig symbol på at landet er for alle. Allemannsretten er frihet for alle til å være i naturen, uavhengig av hvem som eier grunnen. Stand, rang, opprinnelse og eiendomsrett begrenser ikke vår frihet etter allemannsretten. Denne retten er så viktig og så grunnleggende for hva Norge er, at den bør inn i Grunnloven.

Som Heimdal registrerer Andersen at allemannsretten er under press.

– Grunnlovsfesting sørger for at det blir vanskeligere å rokke ved denne viktige verdien for samfunnet, mener Andersen.

– Jeg er en av dem som har vokst opp under trærne uten noensinne å ha eid et tre. Likevel eide jeg i min barndom hele skogen, og jeg tror det har formet også meg på en god måte, fortsetter SV-politikeren.

– Allemannsretten har formet oss som mennesker og samfunn. Den har gitt alle frihet og konstituert oss som land og folk. Derfor er allemannsretten umistelig, og derfor hører den til i Grunnloven.

Er tillatt

I henhold til friluftsloven, som altså regulerer allemannsretten, er det lov å kreve betaling for bruk av naturen.

«Ferdselsrett (...) er ikke til hinder for at eier eller bruker etter løyve fra kommunen kan kreve en rimelig avgift for adgangen til en badestrand, teltplass eller annet opparbeidet friluftsområde», heter det i paragraf 14.

– Loven sier at det kan tas avgifter, men ikke at det skal eller bør, responderer Heimdal.

– Tvert imot sier friluftsloven også at «formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmenhetens rett til ferdsel, opphold med videre, i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet, bevares og fremmes», siterer han.

Avgifter for bruk av naturen bør derfor kun brukes når det er tvingende nødvendig for å dekke kostnader som friluftsliv kan føre til, mener han.

– I stedet ser vi at kommuner argumenterer for parkeringsavgifter på utfartssteder med at det vil begrense tilstrømmingen, forteller Heimdal.

– De burde heller ha bygd større parkeringsplasser der og bedret kollektivtransport til disse stedene, for å gi flere mulighet til å komme seg enkelt ut i naturen. (ANB)

Fakta om allemannsretten:

  • Gir rett til ferdsel og opphold i norsk natur.
  • Retten til dette er forankret i friluftsloven.
  • I friluftsloven blir begrepene utmark og innmark brukt for å definere og avgrense allemannsretten.
  • Alle kan i utgangspunktet oppholde seg og ferdes fritt til fots og på ski i utmark.
  • På innmark er adgangen sterkt begrenset.
  • Utmark omfatter skog, fjell, myr, lynghei, holmer, skjær og skogplantefelt. Områder inne i dyrket mark kan også være utmark.
  • Når bakken er dekket av snø eller frosset, kan du fra 15. oktober til 30. april, også gå over innmark.
  • I tillegg til å ferdes, kan du kan høste av naturen gjennom å plukke bær, sopp og blomster eller fiske saltvannsfisk, påpeker Miljødirektoratet.

Artikkeltags