Jakt stadig mer populært blant én spesiell gruppe av befolkningen

Jaktinteressen blant innvandrerkvinner har hatt en markant økning de siste tre årene, viser nye tall fra SSB.

Jaktinteressen blant innvandrerkvinner har hatt en markant økning de siste tre årene, viser nye tall fra SSB. Foto:

Av

Ikke-vestlige innvandrerkvinner har fått øynene opp for jakt i Norge, viser ferske SSB-tall.

DEL

Interessen for jakt blant innvandrerkvinner har hatt en kraftig økning de siste tre årene, viser Statistisk Sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelse.

I 2014 svarte ingen ikke-vestlige innvandrerkvinner at de går på jakt. I 2017 svarte hver tyvende (5 prosent) innvandrerkvinne at de driver med jakt.

Den store økningen er svært gledelig mener Tonje Refseth, prosjektleder for mangfold og inkludering i Norsk Friluftsliv.

– Det er veldig gøy å se at den innsatsen våre medlemsorganisasjoner gjør for å skape et friluftsliv for alle gir resultater. Og det er ekstra gledelig å se at kvinneandelen i en typisk mannsdominert friluftsaktivitet øker så mye, sier Refseth.

Saken fortsetter under bildet.

Tonje Refseth er prosjektleder for mangfold og inkludering i Norsk Friluftsliv.

Tonje Refseth er prosjektleder for mangfold og inkludering i Norsk Friluftsliv. Foto:

Generelt har interessen for høstningsbasert friluftsliv, som bær- og soppsanking, jakt og fiske, økt blant innvandrerbefolkningen, mens den i befolkningen for øvrig har falt noe de siste tre årene.

Havva Cukurkaya, fagsjef inkludering i DNT Drammen og omegn, har selv blitt bitt av jaktbasillen.

– Jeg prøver å bekjempe en del opplærte kjønnsrollemodeller i det flerkulturelle miljøet. Jakt blir sett på som veldig maskulint og noe som er forbeholdt menn. Jeg vil vise at alt er mulig for kvinner å delta i, bare de ønsker det og har interesse for det, sier Cukurkaya.

Som i befolkningen ellers har det generelt vært en liten nedgang i andelen innvandrere som har deltatt i ulike friluftsaktiviteter de siste 12 måneder, viser SSBs levekårsundersøkelse.

Norsk Friluftsliv, som er en paraplyorganisasjonen for 16 norske friluftslivsorganisasjoner, har jobbet mye med inkludering i friluftslivet de siste årene, og gleder seg over at man også i andre deler av friluftslivet ser en positiv utvikling i deltakelse fra innvandrere.

Jeg prøver å bekjempe en del opplærte kjønnsrollemodeller i det flerkulturelle miljøet.

Havva Cukurkaya, fagsjef inkludering i DNT Drammen og omegn

Blant ikke-vestlige innvandrere har det for eksempel vært en økning i andelen som har vært på fottur de siste 12 månedene. Skiller man på kjønn, ser man at denne økningen i hovedsak stammer fra ikke-vestlige kvinner.

Generalsekretær i Norsk Friluftsliv, Lasse Heimdal, mener levekårsundersøkelsen viser at friluftslivet fortsatt har et uforløst potensiale for integrering og bedre folkehelse.

– Forskning viser at friluftsliv er den aktiviteten som skiller minst når det kommer til sosioøkonomiske faktorer, og derfor burde man satse enda mer på det man vet fungerer. Det er positivt både for integreringen, og for folkehelsen, mener Heimdal. (ANB)

Artikkeltags