Bruker oljeteknologi på hjernen

Oljeindustriens programmer har gitt oss ny kunnskap om hvorfor utposninger oppstår og hva som får dem til å sprekke, sier Jørgen Gjernes Isaksen ved sykehuset i Tromsø.

Oljeindustriens programmer har gitt oss ny kunnskap om hvorfor utposninger oppstår og hva som får dem til å sprekke, sier Jørgen Gjernes Isaksen ved sykehuset i Tromsø. Foto:

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Han rappet teknologien oljebransjen bruker for å planlegge rørbaner og brukte deres programmer for å forstå hvorfor 50 nordlendinger årlig rammes av livstruende hjernehinneblødning.

DEL

Forskningen har ført assistentlege Jørgen Gjernes Isaksen ved Univeristetssykehuset i Nord-Norge i Tromsø inn i den internasjonale forskereliten. Artikkelen om forskningsprosjektet til Gjernes Isaksen og hans medforfattere pryder hele førstesiden på bladet «Stroke», et av verdens mest anerkjente tidsskrift for forskning på hjerneslag.

– Førstesiden er en anerkjennelse av at det vi driver med er interessant, sier Gjernes Isaksen, beskjedent.

Hjerneslag er tredje hyppige dødsårsak i Norge. Halvparten av de som rammes av hjernehinneblødning dør.

Oljerør og blodårer

Oljeindustrien er blant dem som har utviklet svært avanserte dataprogrammer for å kunne bygge sterkest mulig rørledninger, fordelingsbaner for olje og gass.

Kan teknologien brukes for å simulere det som skjer i blodårene i hjernen, undrer forskerne. Et det mulig å bruke industriens modeller for å finne fram til pasientene som har livstruende utposninger på blodårer i hjernen.

Tromsø-leger allierte seg med matematiker ved Simula Forskningslaboriatorium, Oslo, og fant fram bilder av pasienter med utposninger på blodårer i hjernen.

– Ja, det vi fant er helt nytt. Oljeindustriens programmer har gitt oss ny kunnskap om hvorfor utposninger oppstår og hva som får dem til å sprekke, altså risikovurdering, sier Gjernes Isaksen.

Krapp sving, høy risiko

Noen av oss har hjerneblodårer med krapp sving, andre har blodårer som deler seg i en stor og liten blodåre.

– Datasimuleringene viser at blodårer med krappe svinger eller som går over i blodårer med ulik diameter gir økt risiko for at utposninger oppstår, og økt risiko for at utposningen sprekker, sier han og fortsetter:.

– Risikoen for sprekk øker dersom blodtrykket er høyt og om pasienten røyker.

– Simuleringene viser også at det finnes utposninger som er så ufarlige at det ikke er riktig å operere. Det fordi svakheten i blodåren ikke er utsatt for et stort nok trykk eller stor nok slitasje til at det er sannsynlig at den sprekker. Å operere disse ville være å utsette dem for større risiko enn å la være, sier Gjernes Isaksen.

Gjernes Isaksen og kollegene hans jobber nå med en artikkel om hvordan måle påkjenningene inne i selve utposningen.

Bruker kunnskapen nå

Tromsø-legene har allerede tatt sin nye viten i bruk.

– Vi vet at utposninger på blodårene er mer vanlig enn vi har trodd. Trolig er det slik at de fleste ikke sprekker fordi de er ufarlige, sier han.

– Ny teknologi, som MR- og CT-maskiner, gjør at vi oppdager stadig flere friske med utposninger. Nå er vi bedre i stand til å vurdere hvem som må opereres.

– Om fem–ti år kan vi ha utviklet programmer og modeller som gjør det mulig å simulere det som skjer i hjernen til hver enkelt pasient. Vi er i starten på en spennende utvikling, sier han. (ANB)

Artikkeltags