Amming beskytter mor mot depresjon

De fleste ammeproblemene oppstår i starten og påvirker ammingen over tid. Tettere oppfølging vil kunne forebygge og gi mor og barn en bedre start, mener fagfolk.

De fleste ammeproblemene oppstår i starten og påvirker ammingen over tid. Tettere oppfølging vil kunne forebygge og gi mor og barn en bedre start, mener fagfolk. Foto:

Av

– Vellykket amming forebygger depresjon og minsker symptomene for kvinner med psykiske plager.

DEL

(Dagsavisen)Det sier Ina Landau Aasen, jordmor ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming (NKA).

Hun viser til en oppsummeringsartikkel om helseeffekten av amming for mor og barn i det velrenommerte britiske medisinske tidsskriftet «The Lancet», publisert i 2016. I artikkelen pekes det på flere sammenhenger mellom depresjon og amming:

  • Gravide som har depresjon i svangerskapet, har økt risiko for å avslutte ammingen tidlig. De har også større problemer med, og er mer bekymret for, ammingen.
  • Samtidig viser det seg at problematisk amming og tidlig ammestopp – gjerne før man egentlig vil slutte, kan forverre depresjonssymptomene.
  • På motsatt side viser det seg at velfungerende amming kan forebygge og hindrer depresjon i tillegg til å minske depresjonssymptomer.

– Når vi vet at nesten alle kvinner som venter barn er motivert for å amme, og ønsker å gjøre det ganske lenge, viser dette hvor ekstremt viktig det er at kvinnene får den hjelpen og støtten de trenger for at ammingen skal komme på plass, sier Ina Landau Aasen.

Andelen kvinner som sliter med psykiske plager etter fødsel er nær doblet på 15 år. Ifølge nyere forskning strever en av seks nybakte mødre med psykiske plager etter fødsel. I praksis vil det si at rundt 10.000 kvinner rammes årlig.

Samtidig slår forskere og fagfolk alarm. De mener mindre fokus på hvile og avlastning, kortere liggetid på sykehus, dårligere offentlig barselomsorg, færre jordmødre og sviktende ammeberedskap ute i kommunene, må ta en del av skylden for økningen i psykiske plager.

Nå frykter fagfolk ved NKA at manglene i dagens barselomsorg skal gi ytterligere nedgang i ammetallene.

Fra 2006 til 2013 sank andelen kvinner som ammet babyen ved 12 måneders alder fra 46 til 35 prosent, ifølge Helsedirektoratets landsomfattende undersøkelse om amming og spedbarns kosthold 2013.

– Vi kan ikke med sikkerhet si at denne nedgangen skyldes kortere liggetid på sykehus etter fødsel. Men vi vet at de fleste ammeproblemene oppstår i starten og at startproblemer påvirker ammingen over tid. Tettere oppfølging vil kunne forebygge de ammeproblemene man ser i dag og gi mor og barn en bedre start, sier Mette Ness Hansen, jordmor ved NKA.

Det knytter seg nå stor spenning til hva nye landsomfattende tall vil vise når Helsedirektoratet kan legge fram oppdaterte tall for spedbarns kosthold 2019.

– Vi er veldig bekymret. Ammeoppstarten er sårbar. I dag sendes ofte mor og barn hjem akkurat når mammaen venter på å få i gang melkeproduksjonen og barnet går ned i vekt. Når vi samtidig vet at det gjenstår mye før barselomsorgen ute i kommunene er god nok til at mor og barn kan skrives ut tidlig, er situasjonen svært urovekkende, sier Ina Landau Aasen.

I artikkelen i «The Lancet» blir det også pekt på at amming gir redusert risiko for brystkreft og diabetes type 2 hos mor - i tillegg til en rekke positive virkninger på barnets helse og utvikling. (ANB)

Artikkeltags