44 barn som døde i mors mage kunne vært reddet

Gravide med ikke-vestlig bakgrunn er en av gruppene som i større grad enn andre opplever dødfødsel.

Gravide med ikke-vestlig bakgrunn er en av gruppene som i større grad enn andre opplever dødfødsel. Foto:

Av

En tredjedel av barna som dør i mors mage kunne vært reddet med bedre svangerskapskontroll.

DEL

(Dagsavisen) Fagfolk etterlyser bedre oppfølging av innvandrerkvinner, eldre og overvektige gravide.

Gravide med innvandrerbakgrunn opplever i større grad dødfødsel sammenlignet med andre gravide, viser en rapport fra Den regionale perinatale komiteen i Helse Sør-Øst.

I 2016 var det 147 dødfødsler blant de 3 millioner innbyggerne som hører til Helse Sør-Øst, og en tredjedel av disse – 44 totalt – kunne muligens vært unngått, konkluderer komiteen i sin årsrapport for fjoråret.

– Må følges opp

Av de unngåelige dødfødslene, inntraff halvparten blant innvandrerkvinner. Også eldre og overvektige gravide er mer utsatt for dødfødsler, forklarer leder Branka Yli i perinatalkomiteen.

– De fleste dødfødsler som kunne vært unngått, skyldes at barna ikke vokser optimalt i mors mage. Det er et hovedproblem hvert år, sier Yli. Hun mener risikogrupper, inkludert innvandrerkvinner, må få en bedre oppfølging enn de gjør i dag.

– De fleste fødsler følges opp av fastlegen, mens de med økt risiko i svangerskapet blir sendt til spesialisthelsetjenesten. Men innvandrerkvinner, eldre og overvektige følges ikke opp som egne risikogrupper. Det mener vi de burde, sier Yli.

Ekstra ultralyd

Hun forteller at perinatalkomiteen har advart Helsedirektoratet om utviklingen.

– Alle gruppene vi mener er mer utsatt for risiko i svangerskapet, øker i andel av befolkningen. Da må vi gjøre mer for å forebygge, sier Yli, som etterlyser mer ressurser til sykehusene.

Ett av forslagene komiteen har lagt fram for Helsedirektoratet, er å tilby førstegangsfødende kvinner med innvandrerbakgrunn, samt eldre og overvektige gravide, en ekstra ultralyd i uke 36. Det vil kunne avdekke om fosteret utvikler seg normalt eller ikke, ifølge Yli.

Men også fastlegene og jordmødrene må ta sin del av ansvaret, mener hun.

– Hvis oppfølgingen svikter i primærhelsetjenesten, kan det gjøre at man ikke oppdager at fosteret ikke vokser som det skal. Det har vi sett flere tilfeller av. Mål av magen hos fastlege eller jordmor er ikke alltid en sikker nok metode, sier Yli.

Avdelingsleder Torunn Janbu i Helsedirektoratet skriver i en epost at det er bekymringsfullt at kvinner fra enkelte innvandrergrupper har større risiko for dødfødsler, men mener det ikke er grunnlag for å slå fast at ikke-vestlig opprinnelse i seg selv gir økt risiko for dødfødsler.

Hun viser også til at Helsedirektoratet anbefaler ekstra ultralyd i uke 36 for kvinner med svangerskapsdiabetes, samt henvisning til spesialisthelsetjenesten for kvinner som i tillegg har sykelig overvekt, uavhengig av etnisitet.

Sjekker seg ikke

Ifølge Yli er særlig kvinner fra ikke-vestlige land, som Somalia og Afghanistan, utsatt for dødfødsler. Hun peker på flere mulige årsaker, og viser blant annet til at det ikke er like vanlig med svangerskapskontroll.

– Ikke alle stoler like mye på helsevesenet. I tillegg kan kommunikasjonen svikte på grunn av språkproblemer. Derfor har vi foreslått at førstegangsgravide blir tilbudt en egen jordmorkontroll hvor vi forklarer dem hvorfor det er nødvendig og hva vi ønsker å oppnå med kontrollen, sier Yli.

Fødeavdelingen ved Akershus universitetssykehus er et av helseforetakene som tar imot flest kvinner med innvandrerbakgrunn. Nina Schmidt, fungerende klinikkdirektør ved Kvinneklinikken på sykehuset, bekrefter at en del av kvinnene ikke er like godt kjent med viktigheten av jevnlige kontroller underveis i svangerskapet.

Innvandrerkvinner, eldre og overvektige følges ikke opp som egne risikogrupper. Det mener vi de burde.

Branka Yli, leder i Den regionale perinatale komiteen i Helse Sør-Øst

– Gode rutiner for bruk av tolk er viktig. Fødeavdelingene bør gjøres oppmerksomme på dette behovet før kvinnene kommer til konsultasjoner til avdelingene, sier Schmidt.

Doblet risiko

Overlege Ingvil Krarup Sørbye ved fødeavdelingen på Rikshospitalet, som selv har forsket på helsetilstanden blant mor og nyfødt i innvandrerpopulasjonen i Norge, bekrefter funnene fra perinatalkomiteen.

– Risikoen for dødfødsel har gått ned for nesten alle grupper i samfunnet, men for enkelte har den holdt seg høyere. I noen innvandrergrupper er risikoen dobbelt så stor, sier Sørbye.

Hun viser til en studie som konkluderer med at risikoen holder seg høyere også for enkelte grupper annengenerasjons innvandrere, men advarer mot å sette to streker under svaret, blant annet fordi det er få innvandrergrupper som har bodd så lenge i landet at neste generasjon har begynt å føde barn.

Sørbye advarer like fullt politikerne med å slå seg til ro med dagens lave tall for dødfødsler.

– Når vi ser til andre land som har hatt innvandring lengre enn oss, som USA og England, ser vi at de kanskje ikke har klart å løse problemet med dødfødsler blant risikogrupper. Vi skal være forsiktige med å tro at ting vil ordne seg av seg selv bare tida går. (ANB)

Artikkeltags