Dialektkamp på skinner

Kampen for dialektmangfoldet får skinner å gå på. Målungdommen krever at det tas hensyn til dialektforskjeller når stoppestedene leses opp på NSBs tog.

Kampen for dialektmangfoldet får skinner å gå på. Målungdommen krever at det tas hensyn til dialektforskjeller når stoppestedene leses opp på NSBs tog. Foto:

Artikkelen er over 8 år gammel

Norsk Målungdom krever dialekt på toget og går til kamp mot bokmålsnorm på stoppesteder.

DEL

Tidligere var ikke dette en aktuell arena å kjempe på. Da ble det hele løst av seg selv. Med konduktører som leste opp stoppesteder med lokale dialekter, kom automatisk mangfoldet. Men tidene forandrer seg.

Nå er det i stedet, på flere togstrekninger, en automatisert kvinnestemme som forteller reisende hvor toget ankommer. Og stoppestedene, de leses opp etter bokmålsnorm.

– I Stavanger-området blir mange steder lest opp på en så skriftlig måte, at folk ikke kjenner igjen stedsnavnet. Lokale stedsnavn er en viktig del av kulturarven vår, sier Jens Kihl, leder i Norsk Målungdom.

NSB opplyser at de ikke har noen planer om å endre praksisen.

– Det er langt fra på alle togstrekninger at det er en automatisert stemme. Vi kan ikke tvinge våre folk til å snakke på en annen dialekt enn den de har, sier selskapets informasjonsrådgiver Rita Lund Thune.

– Går i glemmeboka

Kihl tror imidlertid at de opprinnelige stedsnavnene kan bli vannet ut av opplesningen av stoppesteder. Han krever at NSB tar tak, og sørger for at stedsnavnene blir ropt opp på dialekt.

– Dette kan sette en standard på hvordan stedsnavn uttales, da går det opprinnelige navnet fort i glemmeboka, mener mållederen, som tror det blir en smal sak for NSB å løse problemet.

– Dette er en sak som de kan ta på strak arm. Det er vanskelig å skjønne hvorfor ikke. Er det billigere å leie inn en som er inkompetent? Hvem som helst av konduktørene kunne uttalt det riktig.

Men det er ikke bare fra togene dialekten møter kamp. I samfunnet generelt er det et problem, mener Kihl.

Stiller gratis

– I dag blir dialektene utsatt for sterkt press fra bokmål i alle samfunnsområder. Da hjelper det ikke at stasjonsnavnene på alle togstrekninger blir lest opp på normert bokmål, sier han.

Kravet mot NSB er et ledd av målungdommens dialektkampanje «Respekt for dialekt». Så gjenstår det å se om kampen i framtiden kan vinnes, og om togreisende landet rundt blir informert på dialekt i framtiden.

Målungdommen gjør iallfall sitt for en forandring.

– Vi kan stille med folk som kan lese inn stedsnavnene gratis, vi, sier Jens Kihl. (ANB-NTB)

Artikkeltags